Snødd inne

Herregud, jeg er så treig til å oppdatere. Ikke bare er jeg treig, men jeg er så sykt distré. Så hver gang jeg skal skrive, finner jeg på noe annet. Jeg var også sikker på at det var onsdag i dag, men det er visst bare tirsdag. Da jeg våkna trodde jeg faktisk at det var torsdag, men innså at jeg hadde tatt en dag feil, så det måtte være onsdag. Er det mulig?

Men jeg er i hvert fall snødd inne i dag. Det er faktisk så mye snø at vi ikke får åpna døra ordentlig. Men jeg elsker dette været, og kan ikke forstå at ikke alle gjør det. Jeg synes det er så sykt digg å ha en unnskyldning til å bare være inne. Jeg har faktisk ikke dusja siden lørdag, hahah. Jeg tørr heller ikke å kjøre til Sats for å trene, og det passer meg perfekt å droppe trening med god samvittighet. Så nå skal jeg bare ligge her i morgenkåpa mi i et døgn til. 



Fler som er snødd inne?



Uken som gikk..

UKENS HØYDEPUNKT: Bloggen. Etter at jeg begynte å blogge, føler jeg at jeg har glemt sånn ca. alle problemene mine. Jeg fokuserer så mye på bloggen at jeg glemmer problemene mine. 

UKENS NEDTUR: Jeg måtte betale for kjøring hjem fra byen. Jeg finner alltid noen som kan kjøre og betaler aldri for kjøring hjem. Det verste er at da jeg kom hjem så var det noen jeg kjenner som spurte om jeg hadde fiksa kjøring. Sykt irriterende. 

UKENS INNKJØP: Denne genseren fra Bikbok. Mariel fant den til meg på salg og tvang med til å kjøpe den. 

UKENS PERSON: Elias. Verdens beste lillebror og bestevenn, som ble 19 år på lørdag. Jeg elsker deg for alltid. 

UKENS SERIE: Keeping Up with the Kardashians. Det er sjelden jeg ser på noe annet, jeg ser på Kardashian om igjen og om igjen. Jeg føler at jeg blir en Kardashian av å se på det, og noen ganger kaster jeg penger rundt meg, fordi jeg tror jeg har blitt rik. 

UKENS MAT: Det må bli taco. Vi spiste taco på bursdagen til Elias, og det var like godt som alltid. Men jeg spiste faktisk bare en lompe, og det er sykt til å være meg as. 

UKENS SANG: Jeg er lei meg - MARS, Karpe Diem, Arif, Unge Ferrari. Trenger jeg si noe mer? Sykt at de har fått alle disse menneskene til å lage et album sammen. Det kan ikke bli annet enn bra. 

UKENS ØYEBLIKK: Da jeg kjøpte bakt potet etter byen på lørdag. Ingenting er som det øyeblikket du får den poteten i hånda. Det er et magisk øyeblikk. Og poteten er sykt god. Og overprisa, men ikke la oss ødelegge øyeblikket. 



Helsestasjon skaper kroppspresset

Det er så mye snakk om kroppshysteri for tiden. Skylda legges som oftest på media. Ukeblader, serier, reklamer, aviser, bloggere og sosiale medier generelt. Det er ingen tvil om at media skaper mye press, men jeg mener at media langt ifra er den største synderen. Problemet starter så lenge før. For hva med helsestasjonen? Jeg har det stedet så langt opp i halsen at jeg gruer meg allerede til den dagen barna mine(som jeg ikke har) må til helsestasjonen.

Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært mange problemer med meg opp igjennom årene. Problemer jeg ikke egentlig visste selv at jeg hadde. Men mamma gjorde. Og mamma ba om hjelp. Mamma trygla faktisk om hjelp. Men fikk det aldri. For problemene mine var ikke store nok. Og problemene mine syntes ikke på utsiden. Heller ikke da hun trygla om hjelp til søsknene mine fikk vi hjelp. Vi er seks barn og mamma har bedt om hjelp til nesten alle. Men vi har aldri hatt en diagnose. Bare en pappa som prøvde å ta livet sitt og som vi ikke hadde kontakt med. Vi har nok opplevd mer enn folk flest ser. Og mer enn vi selv forstod. For hvordan kan de forvente at en 10 åring skal si "jeg trenger hjelp"? I familien min sliter vi nå med depresjon, spiseproblemer og angst.

Men den yngste jenta i familien vår, hun er ganske bekymringsløs. Hun er ikke redd for å leke med andre, ringe på hos andre, spørre om andre vil bli med å leke. Hun har alltid noen å leke med, og mange venner. Hun synes selv at hun er den fineste i verden. Og hun har en selvtillit av det sjeldne. Hun gjorde også leseleksene til storebror da hun var fire, og kunne gange lenge før hun begynte på skolen. Johanna er rett og slett ganske unik i familien vår. 

Helt til mamma snakka med helsesøster. For helsesøster brydde seg ikke om at Johanna kan regne og lese. Helsesøster brydde seg ikke om hvor godt Johanna fungerer sosialt. Hun brydde seg heller ikke om at Johanna har en selvtillit av det sjeldne. For det helsesøster brydde seg om, det er at Johanna veier for mye. I følge bmi er Johanna overvektig. Så mye at de mente foreldrene mine(jeg omtaler mamma og stefaren min som foreldrene mine) måtte på foreldreskole. Foreldreskole??? Med sitt 6.(!!!) barn. Er det en ting jeg vet så er det at foreldrene mine trenger ikke å gå på foreldreskole. Hun mente også at Johanna måtte til jevnlig kontroll for å veies. 

Så kostholdet måtte gjøres om totalt. Mamma måtte føre logg over måltidene hennes. Og da Johanna hadde spist druer og paprika til kveldsmat, fikk mamma beskjed om at hun ikke kan spise druer, for det er sukker i druer. Men det beste Johanna vet er druer. Og Johanna vil ha banan til frokost, men det er sukker i banan. Og hvilke signaler sender det til en jente på seks år? Hvilke signaler sender det til Johanna når hun ikke får spise banan til frokost eller druer til kveldsmat? Og hvilke signaler sender det når Johanna må jevnlig til helsestasjonen for å veie seg? Johanna er ikke for tjukk. Johanna er kanskje litt større enn de andre i klassen, men det kommer hun alltid til å være. For Johanna er også høyere enn de andre i klassen. Og Johanna har gener som er større og beinbygning som er tyngre enn de andre. Familien min har et sunt og normalt kosthold. Men hvem vet egentlig hvordan kosthold Per i nabohuset har? Kanskje spiser han mye mer eller mer usunt enn Johanna, uten å legge på seg. Men Per er innenfor helsestasjonens grafer. 

For helsestasjonen ser ikke på kosthold. Helsestasjonen ser på vekt og følger grafene sine. Helsestasjonen dreper selvtilliten til barn. Helsestasjonen dreper mestringsfølelsen til foreldre. Helsestasjonen setter rammer for hva som er rett og galt å veie. Helsestasjonen lager bekymringer som ikke finnes. Helsestasjonen skaper selve fasiten på hvordan en kropp skal se ut. Noen er store og noen er små, og sånn er vi skapt. Og sånn må vi få være. Johanna kommer til å få kommentarer på hvordan hun ser ut(det får vi alle). Men da må vi styrke henne til å takle kommentarene, ikke slanke henne. For Johanna er verdens fineste seksåring akkurat som hun er, og det skal ingen få ta ifra henne. 

Del gjerne innlegget videre



Blå pelsjakke

jakke weekday tskjorte cheap monday bukse dr denim



Instagram og snapchat

Instagram: helenawestergren

Jeg bruker sykt mye unødvendig tid på instagram og feeden min. Jeg vet ikke om det synes engang, men. Jeg blir aldri fornøyd og bruker sikkert sju dager på å legge ut et bilde. Men jeg elsker instagram, og det må være favorittappen min etter snapchat og mattilbud. 

 

Snapchat: helenapelli

Snapchat er min absolutt favorittapp. Jeg er også mye morsommere og mer ekte på snapchat enn på de andre sosiale mediene mine. Hvis du vil se den ekte meg, så legg meg til på snapchat. Jeg synes selv jeg er ganske morsom og. Jeg er også mye flinkere til å oppdatere her. 





Hva heter dere på instagram og snapchat?



Video: Tatoveringene mine

Jeg får alltid sykt mange spørsmål om tatoveringene mine. Jeg hater det spørsmålet, fordi jeg synes den ene er så sykt klein. Men jeg tenkte jeg kunne lage en video om de, så slipper jeg å fortelle om den en gang til. Fra nå av skal jeg bare sende denne videoen til alle som spør, haha. 



Ting å gjøre med fuckboys:

Det finnes mange psyko mennesker der ute, og jeg er en av dem. Og det finnes mange drittsekker og fuckboys der ute, og jeg har møtt på dem. Jeg liker ikke at folk fucker med meg, og jeg blir så sykt hevngjerrig. Greia med fuckboys er at det hjelper ikke å prøve å såre dem, for de bryr seg rett og slett ikke. Derfor må vi finne ting de bryr seg om, for at de virkelig skal få svi for å ha såra deg. Så derfor har jeg laget en liste over hva du kan gjøre. Jeg har ikke gjort alt selv, jeg er ofte tøffere i kjeften og tankegangen min. Men her er i hvert fall lista over ting jeg enten har gjort eller tenkt på at jeg kan gjøre. Aldri la noen fucke med dere!

Punktere bilen hans. Hvis han har bil er denne genial. Sykt kjipt for han å komme ut og se at bilen hans er punktert.

Knulle bestekompisen hans. Hvis du ikke bryr deg om ryktet ditt, så hvorfor ikke? Jeg er en person som har veldig lett for å gjøre alt for å ødelegge for andre, også glemmer jeg å tenke på at jeg kanskje ødelegger mest for meg selv. Så tenk dere godt om før dere gjør dette. Jeg har forresten ikke gjort det.  

Lat som du er gravid. Altså hvor mange gutter har ikke noia for at du skal bli gravid da. Men dra den langt, lat som du tok abort og aldri fortell han at du bare fant det på. 

Ring på leiligheten hans midt på natta og dra før han ser deg. Gjør dette fler ganger. Plag han gjerne hver natt. 

Send en brukt tampong i posten. Tror dette er min favoritt. Jeg har aldri gjort det selv, men om du har baller til det, så gjør det. Dette er så sykt ekkelt, men så sykt fortjent. Hvis dere ikke vil bruke deres eget blod, bruk konditorfarge eller saft. Det ser ekkelt ut uansett. 

Hell et malingspann over bilen hans. Hvis han har bil. Hvor morsomt er det ikke hvis han plutselig ser bilen sin i en annen farge enn det den var. 

Inviter han på dobbeldate, ta med en annen gutt og spør han hvor hans date er. Dette må du gjøre med engang du skjønner at han er fuckboy, mens han fortsatt er snill. For hvis han faktisk blir med på date så er dette sykt lættis. Få han til å tro at du er daten hans, for så å ta med en annen isteden og spør hvor hans date. Så driter du han skikkelig ut. 

Ignorer han. Dette er nok det beste tipset, men samtidig det kjedeligste. Jeg klarer i hvert fall ikke å ignorere noen, og hvis jeg først ignorer noen så er jeg virkelig ferdig med han. Ikke ring, send snap, melding eller lik noen av bildene hans på instagram. Men mest sannsynlig bryr han seg ikke uansett. 

Del gjerne innlegget videre, så vi blir kvitt fuckboysa. 



Eventyr

I dag hadde jeg en skikkelig dårlig start på dagen, men det ordna seg heldigvis. Så jeg møtte Selin og Mariel for å dra på eventyr. Mariel hadde et gavekort på Gulskogen senteret og ville ha noen sko fra Din sko. Men de har ikke Din sko på Gulskogen, så da måtte vi kjøpe noe på Gulskogen og dra å bytte det et annet sted for å få pengene tilbake. Det fiksa seg uten problemer, men vi måtte kjøre til Sandvika for å finne skoene hun skulle ha. Og jeg fant en genser til halvpris. 

Etter vi hadde vært på Sandvika dro vi til Asker for å spise på mæccern. Jeg hadde lyst til å spise noe sunt, så da da dro vi på mæccern og spiste, hahah. Planen var egentlig at jeg og Mariel skulle på trening etterpå, men da vi innså at vi var på sats et kvarter før det stengte, tenkte vi at det rett og slett ikke var noe vits å gå inn. Ubrukelige mennesker as.







Å "ikke ha et liv"

Til alle dere som aldri blir invitert på fester. Dere som aldri blir invitert på jentekvelder eller guttekvelder. Dere som alltid er hjemme på nyttårsaften. Dere som ikke har noen å være med på 17.mai eller noen å invitere i bursdag. Dere som ikke har noen å være på russebuss med. Eller dere som ikke har noen å dra på kafé med. Kjære alle dere som føler dere helt alene om å "ikke ha et liv", jeg hadde heller ikke "et liv". 

Jeg vet hvordan det er å aldri bli invitert. Hvordan man skammer seg over å være hjemme hver eneste helg. Hvor flaut det kan være å tilbringe nyttårsaften og 17.mai med familien. Og hvordan hele livet handler om å fremstille det som om du har "et liv". Jeg har brukt så mye tid på å overbevise andre om at jeg har "et liv" og at jeg har venner. Når sannheten er at jeg stort sett lå hjemme i senga hver eneste dag og så på serie. Jeg hadde ingen russebuss. Jeg hadde ikke  venner på skolen. På nyttårsaften måtte jeg late som at jeg var syk fordi jeg ikke hadde noen venner å feire sammen med. Og min største frykt var at alle andre rundt meg skulle se at jeg ikke hadde noe å gjøre, eller venner å være sammen med. Til slutt ble det viktigere å fremstille livet mitt som noe det ikke var, enn å faktisk leve mitt eget. 

Jeg vet at det finnes mange som meg der ute. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som synes livet mitt var flaut. Eller den eneste som kjente på presset om å ha en hverdag lik alle andres. Og jeg kunne ønske at jeg visste det da jeg var 15 år. Jeg kunne ønske jeg forstod at jeg ikke er alene om å føle det sånn. Og at jeg hadde visst at det blir bedre. For det blir bedre. Hvem bryr seg om hvem du var på skolen om 10 år? Hvem husker hvem du var på skolen om 10 år? Det er så enkelt å tenke at årene du går på skolen er de viktigste årene i livet ditt. Men tro meg, livet ditt har fortsatt ikke begynt. Ikke bry dere om jentegjengen på russebussen. Hvor mange har 20 bestevenner resten av livet? En dag drømte jeg om å ha 20 venner, og da folk fortalte meg at det er bedre med 3 ekte venner enn 20 falske, så ville jeg ikke tro på det. For jeg trodde det eneste som kunne gjøre livet mitt bedre var å "ha et liv" og 20 falske venner.

Men i dag vet jeg at alle vennene mine er ekte. Jeg har et liv sammen med dem. Og jeg bryr meg ikke om hva alle andre tenker. Vi lager våre egne jentekvelder. Vi drar på roadtriper sammen. Shopping sammen. Kafé sammen. Men mesteparten av tiden kjeder vi oss sammen. Uten å "ha et liv". For det er dette som er livet. Og jeg angrer på at jeg har brukt så mye tid på å ønske meg et annet. I dag er jeg stolt over familien min. Jeg elsker å tilbringe tid sammen med dem, istedenfor å skamme meg over at jeg ikke har noe annet å gjøre. Nyt livet ditt sånn det er akkurat , for om et sekund er det noe annet. 



Just do it





I går skulle jeg jo egentlig trene, men siden jeg brukte hele dagen på å ligge i senga, så rakk jeg det ikke før det stengte. Eller det vil si, jeg kunne rekt det, men jeg fikk det for meg at jeg skulle dra på Burgerland med Selin isteden. Herregud så god mat det er der. 

Så i dag måtte jeg komme meg på trening uansett hva. Jeg har brukt ca. hele dagen på å spille inn en youtubevideo sammen med broren min og kjæresten hans, så jeg fikk plutselig veldig dårlig tid, og var ikke på sats før 45 minutter før det stenger. Men jeg rakk å løpe en runde med intervaller. Og å finne ut hvor dårlig kondis jeg har fått i det siste, jeg fikk nesten ikke puste den siste runden. Jeg hater å trene. Men jeg er glad for at jeg klarer å gjennomføre så mange økter i uka, selvom jeg hater det. 



Uken som gikk..

UKENS HØYDEPUNKT: Sovepiller. Jeg har endelig kommet meg til legen og fått resept på sovepiller. Jeg har sovet sånn 2-5 timer om natta siden sommeren. Uansett når jeg legger meg så våkner jeg like tidlig. Og uansett hvor tidlig jeg våkner, så sovner jeg like sent. Så dette har virkelig vært et problem i lang tid. Så nå gleder jeg meg skikkelig til å få sovet ut engang i blant. 

UKENS NEDTUR: Det var tomt for smeltost på maxburger. Altså hvordan kan det være tomt for smeltost, når hele grunnen til å spise på max er smeltosten???

UKENS PERSON: Selin. Min aller beste venn for alltid. 

UKENS SANG: Candy paint - Post Malone, jeg har plutselig begynt å høre på denne sangen i repeat. 

UKENS SERIE: Vita og Wanda. Jeg har ikke sett så mye på serier den siste uka, men jeg har sett denne og så ferdig alle episodene på engang. 

UKENS INNKJØP: Kamera. Jeg klarte ikke la være å kjøpe det, og jeg angrer virkelig ikke. Jeg trengte det så sykt for å blogge. 

UKENS MAT: Jeg kommer sikkert til å svare pizza her hver eneste uke. Men baba er hjemme fra Tyrkia denne uken, og han lagde pizza med sucuk til meg og Selin på lørdag. Og den var sååå god at jeg har ikke ord. 

UKENS ØYEBLIKK: Jeg kjørte meg fast i snøværet. Jeg og Sara var på vei hjem fra trening, da vi plutselig havna i kø i en bakke. Det var mange biler som stod fast på toppen av bakken, så tilslutt klarte jeg ikke komme i gang igjen etter at vi hadde stått stille. Så jeg måtte ringe etter hjelp og taues hjem. 

UKENS QUOTE: "Selv dine verste dager har bare 24 timer", hilsen min kloke venninne, Madelen. 



Lørdag

I går tok jeg og bestevenninna mi en spontantur ut på byen. Egentlig skulle vi bare møtes for vår nye lørdagstradisjon, vi har begynt å spise sub på Liertoppen hver lørdag, haha. Det er sykt koselig, men så rart at vi ender opp på Lietoppen av alle steder, hver eneste lørdag. Etter vi hadde spist fikk vi det for oss at vi skulle kjøpe nye mobildeksler, helt blanke, gjennomsiktig deksler. Men det var tydeligvis ikke å få tak i. Så vi gikk fra butikk til butikk og kjørte fra senter til senter, før vi endelig fikk tak i et. Da var klokka allerede så mye at vi tenkte vi like gjerne kunne ta en tur ut.

Så vi spiste pizza, dusja, sminka oss, fiksa oss og tok bussen til byen klokka ett. Jeg fikk så mange kommentarer på at jeg hadde på meg gul genser, er det virkelig så uvanlig å ha på en gul genser? Folk sa den var kul da. Ellers så var det egentlig ganske dårlig og nesten ingen som var ute. Men vi møtte noen Selin kjenner, så vi koste oss uansett og var ikke hjemme før halv sju i dag tidlig. 





Nå har jeg ligget i senga i hele dag, jeg er fortsatt hos Selin, så det begynner å bli på tide å komme seg hjem. Planen var egentlig å trene, men det rakk jeg ikke før det stengte. Tenk å ha hele dagen på seg, og likevel ikke rekke det. 



Gul genser





genser hm body bik bok bukse dr.denim



10 facts about me

Jeg er født 24.mai 1994. Jeg er altså 23 år. Apropos fødselsdatoen min; søsknene mine er født 4. og 14. mai, det er altså 10 dager mellom hver bursdag i mai. 

Jeg har en katt som heter Esma. Jeg tror ikke dere forstår hvor avhengig jeg er av katten min, men jeg elsker henne seriøst av hele mitt hjerte. Jeg tror nesten jeg kan si at den katten har forandra livet mitt. Hun er kjempesær, feit, sur og skikkelig diva, men jeg elsker henne akkurat sånn. Og jeg tror nesten jeg og mormor er de eneste som liker henne, haha. 

Jeg går nesten alltid uten sminke. Denne er det ikke så mange som tror på, men jeg bruker seriøst nesten aldri sminke. Jeg elsker sminke og ser på det som hobbyen min. Jeg kan finne på å stå opp og sminke meg klokka tre om natta bare fordi jeg plutselig får en idé. Men det er fordi det er noe jeg synes er gøy, og ikke fordi jeg må sminke meg for å se pen ut. Så mesteparten av tiden går jeg faktisk uten sminke. Dette har forandret seg veldig i løpet av årene og det er så deilig. 

Jeg bor hos mormor. Det er egentlig ingen spesiell grunn til at jeg bor her. Jeg bodde alene før sommeren, men tenkte å flytte sammen med noen venner etterhvert, så derfor sa jeg opp leiligheten og flytta til mormor så lenge. Jeg har kjempegod kontakt med hele familien min, så det har ingenting med det å gjøre. Men vi er veldig mange, så vi må fordele oss litt, haha. Det er bare to minutter herfra og hjem til mamma da. 

Jeg er en skikkelig stuker. Dere ser meg aldri komme for tidlig et sted. Jeg er alltid seint ute, fordi jeg alltid bruker så mye tid på ting jeg ikke trenger. Å hente en ting hjemme hos meg tar aldri to minutter, men to timer. Det verste er at jeg aldri gjør noen ting, jeg bare stuker.  

Jeg er skikkelig matvrak. Herregud, jeg tror ikke jeg kan forklare denne så dere forstår hvor glad jeg faktisk er i mat. Men jeg tror jeg tenker på mat sånn seriøst hele dagen. Når jeg akkurat har spist et måltid så gleder jeg meg allerede til neste. Og jeg blir heller ikke mett. Hvis jeg for engangsskyld blir mett, så har jeg lyst på en ny smak. Jeg både elsker og hater å spise ute, fordi jeg synes alltid jeg får for lite mat. Men samtidig er det det eneste som stopper meg fra å spise mer. 

Jeg har fem søsken. Jeg har fem søsken jeg ser på som mine ekte, men egentlig har jeg enda fler og. Jeg har tre søsken med samme pappa, men ikke mamma. Også har jeg to stesøsken. Så tilsammen har jeg faktisk 10 søsken. Og jeg er eldst av alle. 

Jeg elsker vennene mine. Jeg har egentlig aldri vært et venne-menneske, og egentlig aldri brydd meg oppriktig om vennene mine. Det er kanskje litt slemt å si, men, haha. Jeg har alltid tenkt mer på meg selv og familien min, og hvis jeg ikke får noe ut av å ha venner, så har jeg heller ikke bruk for dem. Men de siste årene har jeg fått venner jeg setter skikkelig stor pris på, som jeg oppriktig ønsker det beste for, og som jeg setter foran meg selv. 

Jeg er slange. Jeg er egentlig skikkelig snake. Jeg er ikke det mot mennesker jeg bryr meg om, men mot andre. Jeg skjønner ikke hvordan dette har skjedd eller hvordan det skjer, men jeg bare er det. Til og med når jeg ikke prøver å være det, så er jeg det. Jeg er en sånn person som kan finne en gutt på byen og få han til å spandere mæccern mat på meg og alle vennene mine. Noen ganger finner jeg til og med noen bare for at de skal kjøpe drikke til meg, som jeg kan gi til vennene mine, hahah.

Jeg er psyko. Altså virkelig psyko. Jeg får alltid høre at jeg ser så søt og uskyldig ut, men jeg har helt syke tanker og dere skulle bare visst hva som skjuler seg bak det uskyldig utseendet mitt. Jeg har et skikkelig temperament. Fucker du med meg, så fucker jeg med deg.