hits

helenawe

Aldri bra nok

  • Publisert: 12.02.2018, 16:02
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg tror kanskje dette er den største grunnen til min depresjon, likevel er det kanskje dette jeg er mest redd for å dele. Jeg er så redd for at ingen skal forstå. Jeg føler meg så mislykka. Så verdiløs. Jeg er 23 år, bor hos mormor og jobber nesten ikke. Jeg vet at de fleste tenker at jeg er lat, men det er jeg ikke. Jeg er ikke lat, jeg er deprimert. Det føles ut som en ond sirkel. Jeg blir deprimert fordi jeg føler meg mislykka, men jeg orker ikke gjøre noe fordi jeg er deprimert. 

    Jeg føler meg mislykka fordi jeg klarer ikke å leve opp til alle forventningene samfunnet har. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg vet ikke hva jeg vil studere. Eller hva jeg vil jobbe med. Jeg vet nesten ikke hvem jeg selv er. Jeg er 23 år og vet såvidt hvordan jeg setter på en klesvask eller rydder ut av oppvaskmaskinen. Jeg kan fortsatt ikke skjære brød, og det eneste jeg klarer å lage til middag er pizza og pasta. Jeg bodde et år for meg selv, men det ga meg ikke så mye kunnskap, bortsett fra å betale regninger og bruke nettbanken. Jeg ligger på sofaen hos mormor og alle tror at jeg er lat og ikke bryr meg. Men sannheten er at jeg tenker på hvordan jeg skal ha råd til å betale den neste regningen, hvordan jeg skal samle energi til å tømme oppvaskmaskinen og hva jeg skal gjøre med livet mitt. 

    Jeg har ikke fullført videregående. Jeg studerer ikke, og har heller ingen plan om å gjøre det. Jeg jobber ikke mye. Veldig lite faktisk. Og jeg klarer ikke engang å komme meg på trening så ofte som jeg vil. Jeg har ikke kjæreste. Eller barn. Eller hus. Og forrige uke solgte jeg bilen min. Jeg føler meg langt utenfor samfunnets krav. Familiens krav. Mine krav. Og det er så vondt. Det er så vondt å alltid føle seg mislykka. For sannheten er at uansett hva jeg gjør, så føler jeg meg aldri bra nok. Og i hvert fall ikke for samfunnet. Og det gjør meg deprimert. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 33 kommentarer
  • 33 kommentarer

    kaffeslabb

    12.02.2018 kl.16:12

    Kjenner meg så alt for godt igjen i dette. Jeg har riktignok fullført vgs, men måtte avslutte læretiden min etter en måned nettopp pga depresjon. Jeg har vært sykmeldt i over to år nå, og jeg har aldri følt meg verre enn jeg gjør nå. Jeg håper for oss begge at vi klarer å bryte den onde sirkelen, og klarer å komme oss ut i livet med tiden. Det er ubeskrivelig vondt å ha det slik som nå i alle fall. Hvis du noen gang vil snakke om det så stiller jeg gjerne opp for deg, mailen min er oppført hvis du ønsker å ta en prat. <3

    Helena Westergren

    12.02.2018 kl.19:10

    kaffeslabb: ååå tusen takk <3 det samme til deg!

    May-Celin Nybak

    12.02.2018 kl.16:20

    Så vondt og lese at du har det fælt :( Jeg vet ikke annet jeg kan si enn at jeg selv har vært der du er nå når det kommer til depresjon. Det som hjalp meg var at jeg trosset min egen frykt og gjorde ting jeg egentlig følte jeg ikke klarte eller orket. Jeg tok kontakt med venner og bekjente og bare kom meg ut av husets fire vegger. Det hjalp veldig.

    Men det som hjalp for meg trenger ikke hjelpe for deg, men det er verdt et forsøk. :) Ikke gi opp, du har så mye i livet som bare venter på at du skal gripe tak. Dette klarer du, jeg har trua <3 :)

    Helena Westergren

    12.02.2018 kl.19:12

    May: tuusen takk <3<3<3

    Monica :)

    12.02.2018 kl.16:22

    Huff, kjære deg! <3

    Jeg vet nøyaktig hvordan du har det. Jeg har vært i samme situasjon som deg, og det er faktisk ikke så lenge siden. Det er i underkant av 1 år siden jeg var i samme situasjon som deg. Det som hjalp meg var å gå til psykiater, men det er ikke sikkert det hjelper for alle. Men det viktigste er at du har noen du kan prate med om det. :) Og husk! DU er BRA NOK <3

    Helena Westergren

    12.02.2018 kl.19:12

    Monica: tuusen takk <3<3<3

    Sølvi Birgitte Wærness

    12.02.2018 kl.16:23

    Huff så sterkt å lese :/

    Helena Westergren

    12.02.2018 kl.19:12

    Sølvi Birgitte Wærness: <3<3

    toveview

    12.02.2018 kl.17:57

    En ond sirkel dette, og det gjør ikke helsa bedre. Den eneste som kan få til forandring, er du selv. Uten "deg selv på lag", kommer du ikke videre. Jeg tror kravene du stiller til deg selv må senkes. Det er muligens her hele kjernen ligger. Du har for høye krav til deg selv, og sammenligner deg selv kanskje med andre. Som den personen du er, er du unik. Kanskje du ikke er skapt til å ha en fast jobb, eller å være hypersosial og mestre alt i livet knirkefritt. Kanskje du bare er du, og det er ikke bare bare heller, for det holder i massevis. En må prøve å akseptere, så kan en gå videre fra det ståstedet. Det høres lett ut, men det er det ikke. Du kaller kanskje meg "bedreviter" og blir sur pga. det jeg skriver. Men jeg gjør det likevel, fordi jeg bryr meg. <3 Klem

    Helena Westergren

    12.02.2018 kl.19:13

    toveview: tusen takk <3<3 jeg vet at du egentlig har rett!

    Heidi

    12.02.2018 kl.18:27

    Mange føler med deg😭 og jeg elsker å lese bloggen din

    Takk som deler tankene dine med oss❤️❤️❤️

    Helena Westergren

    12.02.2018 kl.19:13

    Heidi: elsker deg <3

    kaosverden89

    12.02.2018 kl.18:32

    ❤️

    Helena Westergren

    12.02.2018 kl.19:13

    kaosverden89: <3

    livetmitt93

    12.02.2018 kl.18:54

    du er bra nok ja :)

    Helena Westergren

    12.02.2018 kl.19:14

    livetmitt93: <3

    Charlotte

    12.02.2018 kl.19:41

    huff så sterkt å lese :/

    Helena Westergren

    12.02.2018 kl.19:43

    Charlotte: <3

    P

    12.02.2018 kl.19:42

    Kjente meg i absolutt hvert eneste ord du beskrev. Har det akkurat samme som deg, men jeg har ikke noen venner engang. Tenk hva man kan føle om seg selv da! Du virker som en kjempe fantastisk person!

    Helena Westergren

    12.02.2018 kl.19:47

    P: tusen takk <3<3 jeg vet hvordan det er å ikke ha noen venner, og hvordan man føler seg da :( jeg vet også at jeg utrolig heldig som har venner nå! det er ikke alle som er like heldig som meg, og akkurat det tar jeg ikke forgitt. jeg håper det ordner seg for deg!! ingen fortjener å ikke ha venner :( og akkurat det knuser hjertet mitt å lese om!

    Helge

    12.02.2018 kl.19:58

    Hverdagen er tøff for mange og du er en av mange i ung alder som sliter. Hva er det som egentlig stopper deg? Det virker slik at du ikke takler forventningene som andre har til deg. Hva vil du? Er sikker på at du vil påvirke andre med dine interesser og valg. Du er ung og rundt deg har du massevis av muligheter som du kan starte med. Du skriver godt - det er bloggen din bevis på - så hvorfor ikke satse på skriving. Håper det går bra med deg fremover. Det er litt for kjipt at en pen og ung dame som du ikke kommer videre. Snakk med andre, ta tak i det positive rundt deg. Har angret mye på mangt selv men har alltid kommet på bedre tanker. Livserfaring er en god skole og søvn en fin medisin.

    Kristine Larsen

    12.02.2018 kl.20:53

    Du er mer enn bra nok uansett <3 gjør det som gjør deg glad

    Helena Westergren

    13.02.2018 kl.19:43

    Kristine Larsen: <3<3<3

    :)

    12.02.2018 kl.22:06

    Wow! For en ærlig og rå tekst. Det hadde jeg ikke sett komme. Har ikke lest bloggen din, men har lest en del andre blogger hvor lignende tema tas opp. Forskjellen er at du har en del utfordringer og mange andre sliter med lignende, men ikke i så stor grad. Og det er lov. Jeg har også vært litt "utafor samfunnet" mtp skole og jobb, ensomhet og depresjon. Er ferdig med vgs, sliter veldig med ulike psykiske problemer og kan ikke jobbe for øyeblikket. Jeg skammer meg ikke og jeg syns ikke jeg er svak. Det er forventet at man skal holde på med noe, noe meningsfullt og når man ikke gjør det så syns folk det er rart og man føler seg kanskje mislykket.

    Dessverre er det ikke alle som forstår dette. Har du venner som er der for deg? Selv er det ganske stor forskjell på mine venner når det kommer til forståelse. Jeg opplever stadig at folk, enten venner, bekjente eller familie prøver å utfordre meg, men da må jeg stoppe de. Si at "unnskyld meg, men det at jeg går til psykolog er nok for meg akkurat. Jeg prøver å fokusere på å ha en noenlunde normal hverdag og jeg kan love deg at jeg ikke sitter hjemme og gjør ingenting. Dette er i samsvar med min lege/psykolog/nav. Jeg syns det er ufattelig slitsomt og idiotisk at jeg må forsvare meg. Andre har ikke noe med det å gjøre. Det er greit at folk spør, jeg svarer gjerne, men å si at jeg burde jobbe osv når legen min sier noe annet, det er frekt. Takk for at du deler :)

    Helena Westergren

    13.02.2018 kl.19:44

    :): ååå tusen takk <3<3<3 jeg er helt enig med deg!!! heldigvis har jeg både familie og venner som forstår og er der for meg <3

    Ramona

    13.02.2018 kl.00:40

    Kjente meg igjen ja :/ Håper det ordner seg for deg :)

    Helena Westergren

    13.02.2018 kl.19:45

    Ramona: tusen takk <3

    anettelinneaa

    13.02.2018 kl.12:51

    Du er bra nok <3

    Helena Westergren

    13.02.2018 kl.19:45

    anettelinneaa: <3<3<3

    Iselin Renée

    13.02.2018 kl.16:07

    <3 <3

    Helena Westergren

    13.02.2018 kl.19:45

    Iselin Renée: <3<3

    veronicarood

    14.02.2018 kl.17:54

    Tror det er mye press ute i samfunnet i dag. Jeg er ikke så mye eldre enn deg, men det har skjedd mye på kort tid. Jeg tror facebook og instagram har mye av skylden til folks i dårlige selvbilde og selvfølelse. Alt ser så perfekt ut, men jeg tror ikke noe på det! Skal jeg være ærlig så gruer jeg meg til barna mine blir eldre. Uansett..Du er mer enn bra nok! Du er ekte og tørr vise alle sider av et liv og det er beundringsverdig.

    Helena Westergren

    16.02.2018 kl.00:05

    veronicarood: tuuusen takk <3<3

    Skriv en ny kommentar