hits

helenawe

Rd genser

  • Publisert: 28.02.2018, 20:01
  • Kategori: Outfit




  • genser hm bukse bikbok 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 33 kommentarer
  • Ukens sprsml | sex med venninnene mine, angst, kjrlighetssorg++

  • Publisert: 28.02.2018, 02:09
  • Kategori: Q/A
  • Dette innlegget skulle egentlig komme ut i gr, men jeg har hatt to ganske drlig dager, og derfor ikke ftt oppdatert. I dag hadde jeg rett og slett ikke tid fr n, for lillesstra mi hadde bursdag, s vi har feira henne. Hun ble 17 r, s gratulerer med dagen til henne. Hun er gull verdt i livet mitt, hun stiller opp og hjelper meg alltid med ting. Men her kommer innlegget med ukens sprsml. 

    Har du ftt pvist angst hos legen eller er du selvdiagnosert? 
    dette sprsmlet gjr meg ganske irritert. For det frste s tror jeg ikke at man ndvendigvis trenger f det pvist av legen for vite at man har et angstanfall. Jeg tror at har man hatt angst, s er man ikke i tvil om det. Mange kan vel ogs f et angstanfall uten ndvendigvis slite med angst av den grunn. Nr det er sagt s har jeg ftt angst pvist av legen. Og jeg hadde vel ikke ftt medisiner mot angst, om jeg ikke hadde ftt det pvist? Men den dagen legen sa til meg at jeg hadde angst, kom det virkelig ikke som noe sjokk, jeg var ganske klar over det allerede. 

    Er det et sted man kan hre p opptaket?
    Alts opptaket fra da jeg var p radioen. Det kan dere hre her. Selvom jeg blir litt klein av dette, haha. 

    Hvem er hunden du la ut p snapchat sin?
    Det er Tufsa, og det er lillebroren min og kjresten hans sin. Vi passer henne denne uka, mens de er i syden.

    Men hva er greia at du legger p snap om info nr du sist hadde sex som heading? Er en ganske grei agurknyhet det ogs, er det for og tiltrekke klikk? Uansett pinlig. Dickpic er jo ogs totalt latterlig, sttter den, men du br vel tenke deg litt om selv ogs!
    Ja. Jeg vil ha lesere og sex tiltrekker lesere. Men jeg synes likevel ikke at jeg ber om bli antatt vre hore og at det skal vre greit tilby meg penger for bilder. Jeg synes ogs at fortelle nr jeg hadde sex sist er noe heeelt annet enn seksuell trakassering. Hvis jeg forteller venninna mi nr jeg hadde sex sist, svarer hun ikke med dra ned buksa og vise meg dsa si. Men jeg er ikke ute etter verken uskyldiggjre meg eller gjre meg selv til et offer. Jeg er ikke ute etter at folk skal synes synd p MEG. Jeg vet at det finnes mange mter jeg kunne unngtt det, men jeg prver bare sette et fokus p at det IKKE er greit. Ikke til meg, og i hvert fall ikke til noen andre.

    Nr det er sagt s fikk jeg bildene lenge fr jeg la ut noe snt p snapchat, og bde jeg og venninna mi fr ofte de samme bildene. S jeg regner med at de som sender, sender til maaange, og uavhengig av hva jeg har skrevet eller sagt.

    Har du hatt sex med Selin og Mariel? 
    Dette har tydeligvis blitt en greie som fler spr om. Jeg skjnner ikke hvor det kommer fra? Men nei, jeg har ikke hatt sex med Selin og Mariel. Selvom jeg elsker dem begge to, s har vi ikke sex, hahah. De er mine aller beste venninner. 

    Har du kjrlighetssorg?
    Nei. Jeg har bare drlig dager. Jeg forstr at utifra innleggene mine s kan det virke som at jeg har kjrlighetssorg. Men jeg har aldri opplevd den store kjrlighetssorgen jeg hrer at andre har. Jeg fler rett og slett bare mer enn andre gjr, og tar nok slike ting tyngre. Tror jeg? Hvis det gir mening? S kjrlighetssorg er nok dra det litt langt. 

    Hvor pleier dere dra ut nr dere drar ut i Drammen?
    Z, som regel. Det hender vi drar p Goggen eller Lauritz fordi det er gratis, mens Z har inngang. Men som regel ender vi opp p Z uansett. Fr var vi en del p The box, men s ble det 18 rsgrense der, s da slutta vi med det. 

    Gr du til psykolog? 
    Nei, jeg gjr ikke det. Forelpig. Men p mandag skal jeg ha frste time p DPS, s vi fr se hva som skjer videre. Jeg har gtt til psykolog en gang fr, men flte meg i grunn bare "i veien" og at jeg tok fra andre plassen. Men jeg tror alle mennesker har godt av snakke med en psykolog. S jeg gleder meg faktisk litt denne gangen. 

    Har du det bra? 
    Ja, faktisk. Som sagt s har jeg drlig dager, og de dagene blir veldig synlig p bloggen. Jeg synes det er enklere skrive om vonde ting, enn ting som er bra. Men dere ville nok blitt overraska om dere mtte meg i virkeligheten, for jeg er langt ifra s "deprimerende" som p bloggen. Selvom jeg har en depresjon, s er ikke depresjonen hele livet mitt. Jeg har det ikke perfekt, men jeg har det det bra. I hvert fall n. S fr vi se igjen i morgen. 

    Lurer dere p noe til neste uke s er det bare skrive sprsml i dette innlegget :) 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 12 kommentarer
  • Rett fra hjertet

  • Publisert: 25.02.2018, 15:42
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg har en teori om at alt jeg fler, fler jeg ti ganger sterkere enn alle andre. For jeg fler sorg dypere enn andre, gleder meg mer enn andre, smiler bredere enn andre, grter mer intenst enn andre, savner mer enn andre og elsker s sterkt. Folk sier at ikke fle noen ting er den verste flelsen, men jeg vet ikke om jeg klarer tro p det. For av og til tenker jeg kan jeg ikke bare slippe fle, bare for en liten stund, om det s bare var et minutt, eller 10 sekunder. Gi meg en pause fra alle flelsene. 

    Jeg klarer ikke kontrollere sinnet mitt. Jeg klarer ikke kontrollere sorgen min. Jeg klarer ikke styre flelsene mine. Jeg fler jeg har mista kontrollen over min egen kropp og egen sjel. Jeg vil ikke grte, men trene renner av seg selv. Jeg prver stoppe dem, men jeg klarer ikke. Jeg vil ikke skrike, men jeg skriker likevel. Jeg vil ikke sl, men jeg slr alt som er rundt meg. Jeg fler meg psyk. Jeg fler meg gal. Jeg vil ikke. Jeg vil bare fle meg normal. Men jeg klarer ikke for alt gjr vondt. Jeg kjenner hvordan hjertet banker s hardt. Jeg kjenner klumpen i magen som vokser seg strre for hver dag som gr. Jeg kjenner trene som alltid samler seg bak ynene. Jeg trenger en pause. En pause fra min egne flelser. La meg slippe ha det vondt.

    Jeg klarer ikke oppdatere bloggen ofte nok. Jeg klarer ikke oppdatere instagram, svare p snapchat eller legge ut videoer p youtube. Jeg klarer ikke steke vafler til mormor eller sette inn i oppvaskmaskinen, som hun ba meg om for to timer siden. For jeg ligger bare her og fler meg mislykka. For nr jeg har en drlig dag, gr jeg virkelig ned i mrket. Hvorfor kan jeg ikke bare ha en drlig dag som andre, uten nske d?

    Jeg vet ikke selv hva jeg skriver. For jeg klarer ikke engang skrive et innlegg med mening. Eller sammenheng. Jeg bare skriver. Skriver for glemme virkeligheten. Jeg vil sl. Jeg vil skrike. Jeg vil bort. Bort fra alt som er vondt. I gr var jeg ute p byen. Jeg hadde det s gy. Jeg dansa med vennene mine, smilte og lo og hadde det gy p ekte. I gr var jeg glad fordi highlighten min skinte. Fordi jeg hadde trent. Fordi de vi var hos hadde en stor katt. Fordi vi dansa tyrkisk ringdans. Fordi jeg lp forbi vakta p utestedet og slapp betale inngang. Fordi jeg var med mine bestevenninner. Men i dag har jeg en drlig dag igjen. Kontrastene blir s store.

    Og jeg vil ikke steike vafler for mormor, for jeg vet at jeg ikke klarer la vre spise. Ikke etter en eller to, og ikke etter fem eller seks. Jeg klarer ikke slutte fr det blir tomt. Og jeg spiser med drlig samvittighet. Fordi jeg er redd for legge p meg. Jeg spiser ikke bare med drlig samvittighet, jeg hater meg selv for at jeg spiste de etterp. Jeg hater meg selv i morgen og. Kanskje til og med p tirsdag. Lillebroren min skal reise til syden i morgen. Han er heldig, men jeg unner han det. Jeg vil at han skal ha det bra. Men jeg gruer meg litt. Jeg liker ikke vite at han ikke bare er en kjretur unna meg. For hva hvis det skjer noe? Hva hvis jeg blir skikkelig deprimert. Jeg pleier ringe han hvis det skjer noe spesielt. Han pleier komme og roe meg ned.

    Dette innlegget mista sammenhengen for lenge siden, s jeg kan vel like gjerne bare skrive alt jeg tenker p. Litt for dere, men mest for meg selv. For jeg er midt mellom et sted av ville vre rlig og bruke denne bloggen som terapi, og ville bli kjendis. For det er det jeg vil. Helt rlig. Jeg vil ta bilder og oppdatere bloggen med ting som interesserer andre, snn at jeg kan bli kjent. Og leve av bare det. For jeg vil ikke ha en vanlig jobb. Jeg vil ikke ha en vanlig utdannelse. Jeg er ikke skapt som et A4 menneske, jeg er ikke skapt for st opp klokka seks hver eneste dag, dra p samme jobben hver eneste dag og f beskjed om hva jeg skal gjre. Jeg vil jobbe for meg. Ikke vre en slave i samfunnet. For det finnes virkelig ingenting annet jeg kunne tenke meg jobbe med. Samtidig vet jeg ikke om jeg hadde klart ha en snn blogg. For jeg glemmer ta med kameraet nr jeg skal ut. Jeg glemmer ta bilder nr jeg har det gy. Jeg glemmer sminke meg og ta p meg fine klr til vanlig. Og jeg klarer ikke skrive om en dag som har vrt bra, nr dagen egentlig var drlig. 

    Jeg er egentlig en bra person, men jeg fler ikke at folk ser det. Jeg fler ikke at noen ser at jeg bruker dag inn og dag ut p hre om alle venninnene til mormor, henter vann, henter brus, lager frokost, lager middag, henter posten, tar ut og inn av oppvaskmaskinen, ser p Visjon Norge, Dagsnytt 18, Sinnasnekkeren og Nyhetskanalen to timer i strekk, nr jeg egentlig bare er interessert i se p Kardashian og Life of Kylie. Det eneste folk ser er at jeg ikke har vaska eller ikke mkt sn. Og jeg fler ikke at noen ser at jeg drar p trening fire dager i uka, selvom jeg hater det s mye at jeg grter fr jeg tar p meg treningsklrne. Og selvom jeg synes det er vanskelig jobbe, sier jeg aldri nei nr jeg blir spurt. Men alle ser bare at jeg ikke jobber fult. Jeg synes det er kjempevanskelig beske bestefar p sykehjemmet, jeg har alltid drlig samvittighet for at jeg ikke besker han ofte nok. Men ingen ser at jeg virkelig prver. Forrige gang jeg beskte han knakk jeg sammen og begynte grte mens jeg satt ved senga hans og snakka med han. Og nr jeg gir penger til uteliggere og tiggere s fr jeg bare hre at jeg er dum som gir dem penger. Men jeg synes ikke jeg er dum. For jeg tenker at ingen velger sitte ute i 20 minusgrader om de har et annet valg. Og jeg synes helt rlig at jeg er kjempeflink til sminke meg. Og det er hobbyen min. Men jeg fr bare hre at jeg har altfor mye sminke og bruker altfor mye. Den eneste hobbyen jeg har er uteseendet mitt, og ha det som hobby blir bare latterlig gjort. 

    Jeg fler virkelig aldri at jeg er bra nok. Eller at jeg fr til noen ting. Og det er vondt. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Eller om jeg i det hele tatt burde publisert det. Men snn er dagen min i dag. Og jeg vil ikke late som noe annet. N kom lillebroren min og kjresten hans og skal ta meg med ut for ta sol. Takk Gud for at jeg har mennesker i livet mitt som redder meg p drlig dager. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 22 kommentarer
  • Biltur og angst

  • Publisert: 24.02.2018, 01:18
  • Kategori: Hverdag
  • I gr tok jeg tre sovepiller fr jeg skulle sove, og jeg har aldri sovet s godt fr noen gang! Jeg vkna ikke en eneste gang i lpet av natta, og vkna ikke fr etter ganske mange alarmer hadde ringt i dag tidlig. Men det negative er at jeg var s sinnsykt trtt da jeg vkna i dag tidlig, selvom jeg hadde sovet 10 timer. Men det var virkelig verdt det, for det var s deilig med litt ordentlig svn. 

    I dag har jeg, mamma, Oddy og Kristoffer vrt en tur p besk hos lillesstra mi som bor litt utenfor Oslo. Der fikk vi servert nachos med ostedipp, guac, og litt forskjellig. Det var s utrolig godt, og jeg spiste som vanlig altfor mye. Likevel ville gjerne jeg og Kristoffer stoppe p Ikea p vei hjem, for Kristoffer ville ha donuts og jeg hadde egentlig bare lyst p.. noe(?). Kristoffer er forresten verdens steste. Da jeg gikk blant masse mennesker istad, kom han og henta meg, tok hnda mi og sa "kom, Helena, det er mange mennesker der, du fr angst da". 











    Forresten! Jeg fr alltid skikkelig angst nr jeg kjrer bil, og spesielt hvis vi skal kjre bil langt. Ikke nr jeg kjrer selv, men nr jeg sitter p. Men i dag kjrte vi hele veien fra Drammen til Oslo og tilbake igjen, uten at jeg fikk angst en eneste gang. Det er sykt til vre meg. Jeg vet ikke om det er p grunn av pillene mine, fordi jeg satt foran eller fordi jeg bare hadde en bra dag. Men jeg klarte til og med lukke igjen ynene og slappe av litt, til og med vre p telefonen. Og til vanlig jeg alltid flge med p veien hele tiden, og det blir enda verre hvis jeg lukker ynene eller ser ned slik at jeg ikke har kontroll. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 12 kommentarer
  • Ting jeg aldri skal gjre igjen:

  • Publisert: 22.02.2018, 21:17
  • Kategori: Personlig
  • Dere likte det forrige innlegget med ting jeg har gjort, som jeg aldri skal gjre igjen. Og siden jeg har gjort mye dumt i livet, har jeg ikke noe problem med lage et til. S her kommer en ny liste over ting jeg ikke skal gjre igjen:

    F noen til drikke spevann bare for vre slem. Da jeg gikk i 7.klasse fikk jeg en annen jente til drikke vann med spe. Hvorfor? Det har jeg ikke noe svar p, rett og slett bare for vre slem.

    Synge p radioen. Neida, jeg har ikke bare sunget foran hele skolen, jeg har ogs sunget p radioen. En Strmsgodset-sang jeg og venninna mi hadde skrevet selv og fremfrte p radioen etter fotballkampen. Jeg tror nesten jeg bare kunne hatt et eget punkt som var "aldri synge igjen", s slipper jeg og stemmen min drite oss ut fler steder. For jeg har virkelig en helt grusom sangstemme og null rytme.

    St to timer p ett bein. Da jeg gikk p barneskolen hadde jeg sett p robinsonekspedisjonen at de hadde en konkurranse om hvem som stod lengst p et bein p noen stokker i vannet. Jeg og lillesstra mi fikk det for oss at vi skulle gjre det samme, s vi dro frem spisestuestolene i stua, og stod p et bein i to timer. Vi tok ogs med oss venner hjem fra skolen for bli med p konkurransen. Stakkars venner. 

    Sniffe lightergass. Dette fikk jeg hre av onkel her om dagen at er en form for rus. Jeg visste aldri det, men p ungdomsskolen pleide noen  lure meg til sniffe lightergass. Jeg hadde null anelse om at dette faktisk er farlig. 

    Danse p strippestang p bardisken. Herregud. I Tyrkia i september fikk jeg det for meg at jeg skulle opp p bardisken danse. Jeg tror aldri Selin, Mariel eller Libaan skal glemme det synet. Og sikkert heller ingen av de andre som var tilstede. Jeg er kanskje enda drligere til danse enn til synge. 

    Banke venninna mi fordi hun ikke vil vre med spille fotball. Okei, helt rlig, jeg har vrt psyko. Da venninna mi ikke ville spille fotball lenger, ble jeg s sur at jeg banka henne. Alts, slo hodet hennes i en jernstang. 


    - Flg meg p Facbook her -

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 10 kommentarer
  • Video: whisper challenge

  • Publisert: 21.02.2018, 18:54
  • Kategori: Videoblogger
  • Herregud, jeg har sovet hele dagen! Jeg er, som dere vet, en person som sover veeldig lite om natta. Og forsvidt veldig lite om dagen. Jeg sover generelt veldig lite. Jeg hadde derfor tenkt blogge da jeg kom hjem i gr, men jeg orka virkelig ikke. S jeg gikk rett og la meg, og sov hele dagen i dag. Jeg skjnner ikke selv hva som skjedde, men det var skikkelig deilig endelig f litt svn. S jeg fr bare beklage at jeg ikke rakk blogge i gr, jeg var hos legen, var p date med mamma(alle bildene ble mislykka), tok sol med Selin, ogs bare stuka vi litt rundt.

    Men jeg har i hvert fall ftt redigert en video. Lillebroren min har en stor drm om bli youtube-stjerne, s jeg tok han med p denne videoen. Spr du meg er han superflink til vre 8 r! Vi hadde det i hvert fall sykt gy da vi spilte inn denne videoen, og jeg mtte klippe bort over halvparten for at den ikke skulle bli s lang. 

    Abonner p youtube-kanalen hans her

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 13 kommentarer
  • Den jvla kjrligheten

  • Publisert: 19.02.2018, 23:12
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg visste det var feil den dagen vi begynte snakke. Jeg visste jeg skulle holdt meg unna deg. Jeg visste at du skulle fucke meg opp. Jeg visste at det ville gjre vondt. Men at det skulle gjre s vondt kunne jeg aldri forestille meg. For det gjr vondt. Det gjr s forbanna vondt. Som om du stikker meg i hjertet med en kniv. Som om du vrir kniven rundt og kveler meg til jeg ikke fr puste. Jeg trodde ikke psykisk smerte kunne gjre s fysisk vondt. Men det gjr s vondt at jeg ikke lenger vet hvor jeg skal gjre av meg. Jeg orker ikke lenger prve holde trene tilbake. Jeg orker ikke prve presse frem et falskt smil. Jeg orker ikke prve vre lykkelig, nr kroppen min snart kollapser. 

    Jeg hper fortsatt det skal st navnet ditt hver gang telefonen ringer. Jeg hper fortsatt du str der hver gang det banker p dra. Jeg ser fortsatt inn vinduet hver gang jeg kjrer forbi huset ditt. Og jeg tror fortsatt det er deg hver gang jeg kjrer forbi en gr bil. Jeg tenker fortsatt p deg hver gang jeg spiser favorittmaten din eller hrer p favorittsangen din. Jeg drmmer om deg nr jeg sover og hper fremdeles at du skal ligge ved siden av meg nr jeg vkner. For hver minste lille ting minner meg om deg. Og jeg er redd for at jeg ikke skal takle dette lenger. Jeg er redd for at det aldri vil g over. Jeg er redd for at jeg aldri vil glemme deg. Og for at sorgen og smerten skal bli for stor. For jeg vil heller d enn fle det jeg fler.

    Det er mye jeg angrer p. Det er mye jeg har gjort feil. Men den strste feilen, var falle for deg. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 45 kommentarer
  • erstatte en biologisk pappa

  • Publisert: 18.02.2018, 21:07
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg leste nettopp et sted at en stefar aldri kan erstatte en biologisk pappa, og fikk lyst til skrive et eget innlegg om akkurat det. For er det en ting som virkelig gjr meg sint, s er det nettopp det. For dere som mener det, har dere noen gang hatt et nrt forhold til stefaren deres? Har dere noen gang hatt en pappa som ikke er interessert i ha kontakt med deg? For det har jeg. Begge deler faktisk

    Da jeg var 9 r ble mamma og pappa skilt. I begynnelsen hadde vi en vanlig ordning, vi var hos pappa annenhver helg og resten av tiden var vi hos mamma. Etterhvert var vi sjeldnere og sjeldnere hos pappa, og mer og mer hos mamma. Jeg var liten og fikk ikke med meg s mye av hva som egentlig skjedde, men jeg har ftt vite i senere tid at det var noe mamma nska. Jeg skal ikke skrive s mye mer om dette n. Men etter en stund valgte pappa si ifra seg foreldreretten. Og siden den gang har jeg hatt veldig lite kontakt med pappa, og det har ofte gtt fler r uten at vi har snakka sammen. En stor del av oppveksten min har jeg derfor hatt sammen med bare mamma. Mamma, tre av smssknene mine, mormor og bestefar.

    Helt til i 2007. Da mtte mamma stefaren min, Oddy som vi kaller han. Oddy ble raskt en del av familien vr. Mamma og Oddy fikk to barn sammen, Kristoffer og Johanna. Sammen er vi en familie p tte. Og mamma og Oddy er mamma og pappa. For at en stefar aldri kan erstatte en biologisk pappa er tull. Oddy har kjefta p meg som om jeg er hans egen datter, han er glad i meg som om jeg er hans egen datter, han har henta meg p fester, kjrt fulle venninner hjem fra byen, fiksa bilene mine, hjulpet meg ta opp ln, flytta inn og ut av leiligheten min, tatt meg med p fotballkamper, hengt opp rullgardiner, skrudd sammen skap, betalt telefonregninger, strmregninger, bilforsikringer, pcer, telefoner, togbilletter, bussbilletter, bensin og alle andre utgifter jeg har. Han har tatt meg med p ferier. Han har kilt meg p ryggen i mange timer. Massert fttene mine, nakken min og hodet mitt. Han har klemt meg og trsta meg nr jeg er lei meg. Han har vrt glad og stolt av meg nr jeg har gjort noe bra. Men mest av alt har han bare vrt den pappaen jeg aldri hadde. Men som jeg har n. 

    Jeg elsker han som om han var pappaen min helt fra begynnelsen. Vi krangler som far og datter. I ungdomsrene mine var han med p sette grenser. Han har vrt med p lre meg rett og galt. Han nsker det beste for fremtiden min. Og det er f som har gjort mer for meg enn han. For familie er ikke alltid kjtt og blod. Familie er s mye mer enn det. Og hvis dere noen gang skulle vre i tvil, s er jeg et levende bevis p det. Jeg ble ikke fdt med Oddy som pappa, men n er han pappaen min. Og den plassen kan ingen ta ifra ham.  

    Takk for at du er en del av livet mitt ❤️ Det er DU som aldri kan erstattes!


    - Flg meg p Facebook her -

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 50 kommentarer
  • Girl Clique

  • Publisert: 18.02.2018, 15:16
  • Kategori: Outfit




  • genser hm singlett cubus bukse dr denim

    Jeg har forresten ftt en del sprsml i det siste, s jeg tenkte jeg skulle starte med "ukens sprsml". S hvis dere lurer p noe s kan dere stille sprsmlene i kommentarfeltet her.


    - Flg meg p Facebook her -

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 26 kommentarer
  • Eldre er verst p sosiale medier

  • Publisert: 17.02.2018, 01:25
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Er det en ting jeg virkelig har ftt erfare de siste dagene, s er det hvem som er de verste menneskene p sosiale medier. For det er ikke ikke min generasjon, eller den nye og yngre generasjonen. Det er den eldre generasjonen. Folk p over 50 r, som aldri har lrt hva nettvett regler er. Gamle, bitre mennesker som slenger dritt i kommentarfeltene p facebook, bloggen og i aviser. Mamma sa her om dagen at det virker som at de bare kommenterer meningene sine, og ikke tenker p at de enkeltpersonene det handler om faktisk leser det som blir skrevet om dem. Men her om dagen fikk jeg en personlig melding fra en gammel dame p facebook, med dritt. 

    "Hei! Leser om deg i avisen i dag. Meningen din er kanskje provosere, og meg klarer du faktisk provosere til vanvidd. Godt du ikke er min datter. Alle bloggere inkl 12. februar innlegget ditt, fler seg mislykka. Ja! dere er det. Vr deg selv og du skal se at livet blir bedre. Hilsen Toril"

    Jeg svarte at jeg er glad for at hun ikke er moren min heller og fikk et langt og uvesentlig svar tilbake: 

    "Har to voksne gutter, en gift og en singel. De elsker mamman sin. Alle deres venner har i all tid blitt kjrt hjem etter fester, vrt p utallige overnattinger og frokoster. Hadde vrt en kjempesnill mamma for deg og jeg. Synes du ikke det er flaut da?"

    Som om jeg er interessert i hre om familien hennes eller hvor bra mamma hun selv syntes at hun er. Jeg driter rett og slett i hvem hun er og hva hun gjr. Jeg ville uansett aldri hatt en mamma som sitter og slenger drit til andre p internett, og svarte:

    "og mamma elsker ogs meg!! og har gjort akkurat det samme for meg som du har gjort for dine barn. s jeg trenger heldigvis ingen ny mamma. hva skal jeg vre flau over? jeg er en snill person som vil alle andre godt. jeg ville vrt mer flau over vre deg som sitter og sprer hat p internett! DET er flaut"

    Da svarte hun ikke noe mer. Men jeg skjnner virkelig ikke hva som fr gamle folk til sende snt til yngre mennesker. Eller til mennesker generelt. Jeg lurer p hva fr dem til tro at det er greit kommentere dritt bare fordi det ligger p interenett? Jeg har ogs sett at i nesten alle kommentarfeltene til artiklene om meg og bloggen min, s er det gamle mennesker som har slengt dritt, og unge mennesker som har forsvart meg.

    Men dere eldre mennesker skal vre forbilder. Dere har lrt oss om mobbing. Dere har lrt oss at mobbing og drittsnakk ikke er greit. Det betyr ogs at det ikke er greit p internett, dobbelt moralske dritt mennesker. S kjre alle gamle mennesker som slenger dritt; vr s snill, lr dere nettvett reglene eller kom dere vekk fra sosiale medier. 


    - Flg meg p Facebook her -

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 15 kommentarer
  • Jeg var p radioen

  • Publisert: 15.02.2018, 23:55
  • Kategori: Hverdag
  • I gr fikk jeg en telefon fra NRK, som hadde ftt med seg innleggene p bloggen min og ville ha meg med p morgensendingen p radioen i dag. Jeg tror ikke jeg tenkte helt klart da jeg svarte, for jeg svarte ja uten tenke meg om. For det frste har jeg aldri vrt p radio fr, og for det andre s er det ikke helt min greie st opp klokka 5. For det tredje s har jeg skikkelig angst for dra p snne steder, finne frem alene og snakke med ukjente mennesker. Heldigvis ble Selin med meg, s akkurat den biten gikk veldig bra. Vi kom inn dit, ble mtt av en sykt kul kar som snakka med oss mens vi venta og da intervjuet starta gikk det veldig fort og greit. 

    Jeg er glad for at jeg gjorde det, det var en morsom opplevelse. Men aller mest er jeg stolt over meg selv for at jeg faktisk gjorde det, for at jeg sa ja og ikke nlte. Neste gang vil jeg p TV, haha. 



    Men jeg mtte opp klokka fem i dag tidlig, og sov bare to timer i natt. Jeg sovna 45 minutter p sofaen til mamma da jeg kom hjem, men s ble jeg ndt til dra p jobb. De 45 minuttene gjorde i grunn bare vondt verre. S n er jeg ganske klar for sove. Og jeg skal sove leeenge. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 29 kommentarer
  • Jeg savner deg

  • Publisert: 15.02.2018, 17:39
  • Kategori: Tanker og meninger
  • skrevet 02:35

    Jeg savner deg. Jeg savner visjonen om hvem du var. Jeg savner flelsen av vre lykkelig p grunn av deg. Jeg savner hvordan det savne deg var positivt, fordi jeg visste at du savna meg tilbake. Jeg savner at du savner meg. At du forteller meg hvor bra jeg er, og hvor glad du er i meg. Jeg savner ligge i armene dine og tenke p hvor heldig jeg er som har deg. Og hvordan et kyss kan f hele livet til fles rett. Jeg savner flelsen av at alt kommer til g bra. Jeg savner nettene vi l vkne hele natta, fordi tiden med deg var s mye bedre enn sove. Og jeg som elsker sove bort dagene, fordi dagene er vonde. Men med deg var er det annerledes, med deg er dagene bra. Til og med nettene. Jeg savner det. Jeg savner tilbringe tiden min med deg. Jeg savner sove med deg. Jeg savner vkne med deg ved siden av meg. Jeg savner at du holder meg i hnda, kjenne hnda di rundt min.

    Hvordan endte vi opp her? Jeg trodde aldri at dette skulle bli oss. Det gjr vondt vre uten deg. Alt er vondt. sove er vondt. vkne er vondt. Kommer du til snakke til meg i dag? Tenker du p meg i dag? Savner du meg i dag? Jeg vet ikke. S jeg venter. Venter p en melding. Et ubesvart anrop. Venter p at du skal si at du savner meg. Det gjr s vondt. Jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke mer av deg. Jeg orker ikke mer av oss. Eller tanken p oss. Men likevel sitter du fast i tankene mine, og jeg vet ikke hvordan jeg skal slippe deg. I mine yne var det bare deg. Det er fortsatt bare deg. Og jeg savner deg.

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 14 kommentarer
  • Valentines date

  • Publisert: 15.02.2018, 02:08
  • Kategori: Hverdag
  • Happy valentinesday ❤️ Jeg henger litt p etterskudd, for jeg kom akkurat hjem. I r har jeg hatt den beste valentines daten jeg kunne hatt. Jeg har vrt p Lizzis Pizza og spist pizza sammen med Selin og Mariel, mine aller beste venninner. Jeg er sykt takknemlig for at jeg har de i livet mitt, og for alt de gjr for meg. De er mer verdt enn noen gutt i hele verden, og det finnes ikke et annet menneske jeg heller ville feira valentine med enn disse jentene. Mten de har forsvart meg i kommentarfeltene de siste dagene er ogs helt sykt. Det er ekte venner det!! 

    Akkurat n er jeg hos mamma sammen med Selin. Jeg skal p radioen i morgen tidlig, s vi skal sove her i natt. Bde jeg og Selin er helt ubrukelige nr det kommer til vkne av alarmer, vi kan serist sove over 30 alarmer uten vkne, s vi tenkte det var greit sove her hvor noen kan vekke oss, nr jeg tross alt skal p radioen. Men n er det under 3 timer til jeg skal opp, s jeg er ndt til prve f litt svn. God natt.





    Hva gjorde dere p valentines day?

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 21 kommentarer
  • Nr ble seksusell trakassering ok?

  • Publisert: 14.02.2018, 07:00
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal starte dette innlegget. Jeg er rett og slett ganske sjokkert, flau og ikke minst skuffa. Etter jeg la ut innlegget "vil du se meg runke?", fikk jeg en telefon fra Drammens Tidene som lurte p om de kunne lage en sak ut av dette. Jeg tenkte at det er positivt og svarte p sprsmlene hun hadde stille. I gr kom saken ut p Drammens Tidene, og etter en stund hadde den ogs spredd seg til fler aviser, blant annet nettavisen. Men det som sjokkerer meg er alle kommentarene jeg fikk. Jeg er verken skuffa eller sjokkert over at jeg fikk stygge kommentarer, for det er jeg vant til. Folk elsker hate meg. Men det de skrev er rett og slett sjokkerende lese. 





    For hvordan kan dere mene at jeg fortjener f ufrivillig dickpics fordi jeg har p meg den toppen? Hvordan kan dere mene at jenter som gr lettkledd fortjener bli behandla som horer? Gutter spr om  kjpe nakenbilder av meg. Gutter sender meg bilder av penisen sin helt uten forvarsel. Straffeloven 201 sier "den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nrvr av eller overfor noen som ikke har samtykket til det". Det vil si; det er ulovlig. Nr ble det ulovlig g med den toppen jeg gr med? Jeg trodde faktisk at vi hadde kommet lenger i 2018. Det er faktisk en stor forskjell p legge ut bilder i en topp som viser klft, og p sende et bilde hvor du runker penisen din. Selvom jeg legger ut et bilde med denne toppen, legger jeg ikke med en video av at jeg fingrer meg selv. 

    Nr det er sagt s vil jeg ikke si s mye mer om meg selv. For hvis dere hadde lest artikkelen s hadde dere ogs sett at det str "Bloggeren sier at den konstante strmmen av bilder ikke gjr henne s mye, annet enn at hun blir irritert.". Dette handler ikke om meg. Men jeg velger sette fokus p det, fordi jeg vil gjre problemet mer synlig. Dette er et strre problem enn folk ser, og det skjer i det skjulte. Jeg har en sju r yngre lillesster som ogs mottar snne ting daglig, det er virkelig ikke greit. Dette handler ikke om meg, men om alle som utsettes for seksuell trakassering og ikke trr si det hyt. For motta unskede nakenbilder(bilder du selv spr etter og nsker motta er noe heeelt annet) og bli tilbudt penger for sende dirty bilder er seksuell trakassering. Toppen min er ikke seksuell trakassering. 

    For dette skjer med meg. Dette skjer med venninne mine. Lillesstra mi. Det skjer til og med med andre gutter. Folk kommenterer at dette ikke er noe nytt og at det skjer med mange. Men er det ikke nettopp derfor det er viktig sette fokus p det? Er det greit bare fordi det skjer med fler? Skal vi mtte ta forhndsregler fordi vi veit at det skjer? Snn jeg ser det har vi to valg. Enten kan vi vre med p uskyldiggjre det med at "SNN er det", eller s kan vi vre med p stoppe det. Dere velger den enkle lsningen. Jeg velger sette fokus p det. For jeg vil i hvert fall ikke vre med p normalisere seksuell trakassering. Og det burde ikke du heller. 

    Det forrige innlegget starta som et morsomt innlegg, men dette ble plutselig veldig mye viktigere.


    -  Flg meg p Facebook her -

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 39 kommentarer
  • 30 sprsml

  • Publisert: 13.02.2018, 16:40
  • Kategori: Q/A
  • 1. Hvor hy er du? 
    173 cm. 

    2. Nr vkna du i dag? 
    Tror jeg vkna ca. 11:30.

    3. Stjernetegn? 
    Tvilling. 

    4. Hvem er forbildet ditt? 
    Mamma, for alltid. Hun er den beste personen i verden. 

    5. Hvem er den fjerde personen p tapt anrop-listen din? 
    Drammens Tidene, haha. 

    6. Nr hadde du sist sex? 
    P nyttrsaften. 

    7. Hvilken sang hrte du p sist? 
    Ghettoparasitt - Hkeem 

    8. Hva str det i den siste sms-en i innboksen din? 
    "Takk", lillesstra mi spurte om lne en bag av meg og jeg sa ja.

    9. Ditt favoritt r i livet s langt? 
    Jeg tror jeg likte bde 2006 og 2008, men jeg tror jeg m svare 2017. Fordi jeg var mye mer trygg p meg selv, fant ut hvem som er mine ekte venner og hadde det bedre med meg selv. 

    10. Hvem er din verste fiende? 
    Samfunnet. 

    11. Favoritt quote? 
    "Enten gr det bra, eller s gr det over" 

    12. Nr grt du sist? 
    Forrige mandag. Vet ikke egentlig hvorfor, men jeg snakka med lillestra mi om alt som plager meg.

    13. Siste land du reiste til? 
    Kreta. Var der sammen med familien min i oktober. 

    14. Sist gang du kysset noen? 
    P nyttrsaften. 

    15. Hvilken telefon har du? i
    Phone 7 plus i rosegull.

    16. Hva er ditt favorittland? 
    Norge. Jeg liker ikke i samfunnet her, men snn alt i alt s er vel ikke Norge s verst likevel.

    17. Hva er din beste egenskap? 
    Jeg fler i hvert fall selv at jeg er flink til inkludere alle. Og jeg prver alltid tenke p at ingen skal fle seg utenfor. Jeg vet s godt hvordan det er vre utenfor og ikke ha s mange venner, s det er veldig viktig for meg at ingen skal fle seg utenfor eller alene nr de er sammen med meg.

    18. Hva bruker du mest penger p? 
    M-A-T! Jeg tror nesten jeg bruker alle pengene mine p mat, haha. Eller nr jeg tenker meg om s har jeg brukt en del penger p sminke og. 

    19. Hvor lenge har ditt lengste forhold vart? 
    Nesten 3 r. Det ble slutt for ca. et r siden n. 

    20. Hvor var ditt frste ordentlige kyss?
    P kirkegrden, faktisk. Av alle steder. 

    21. Hvor ofte dusjer du? 
    Dette er ganske rart, men jeg er en person som fint kan g tre dager uten dusje hvis jeg bare er hjemme. Men hvis jeg skal noe s m jeg dusje fr hver ting jeg gjr. S hvis jeg skal tre ting p en dag, s dusjer jeg tre ganger den dagen.

    22. Neste land du reiser til? 
    Tyrkia, tror jeg.

    23. Hvilken film s du sist? 
    Det kan jeg faktisk ikke huske? Tror det var The holiday i juleferien. Jeg ser aaaldri p film. 

    24. Har du noen gang vrt i kontakt med politiet? 
    Ja, for en stund siden var jeg med lillebroren min i avhr. Han hadde rett p ha med seg en advokat, noe han ikke hadde, s da fikk jeg bli med som hans "advokat", sykt kult. Han hadde bare vrt med p tshe en sjakkbrikke, og jeg kjrte og satte den tilbake igjen. Men de lagde en veldig stor sak uten av en veldig liten ting.

    25. Hvem ringer du til nr du er sint/lei deg?
    Mamma eller Selin. De to personene jeg vet at alltid er der, og alltid har tid til hre p meg.

    26. Hva fr deg til sove? 
    Sovepiller. 

    27. Hva er det meste du har hatt p brukskontoen? 
    27 000.

    28. Vil du ha barn? 
    JA! 

    29. Kjreste uten sex eller sex uten kjreste? 
    Jeg bryr meg helt rlig ikke s mye om sex, men jeg har heller ikke s lyst p kjreste akkurat n. S jeg tror det m bli sex uten kjreste, snn at jeg har mulighet til f barn senere. 

    30. Hvor er du om 10 r?
    Jeg hper at jeg er gift, har barn, har et fint hus, en fin bil og er kjendis, haha. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 28 kommentarer
  • Aldri bra nok

  • Publisert: 12.02.2018, 16:02
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg tror kanskje dette er den strste grunnen til min depresjon, likevel er det kanskje dette jeg er mest redd for dele. Jeg er s redd for at ingen skal forst. Jeg fler meg s mislykka. S verdils. Jeg er 23 r, bor hos mormor og jobber nesten ikke. Jeg vet at de fleste tenker at jeg er lat, men det er jeg ikke. Jeg er ikke lat, jeg er deprimert. Det fles ut som en ond sirkel. Jeg blir deprimert fordi jeg fler meg mislykka, men jeg orker ikke gjre noe fordi jeg er deprimert. 

    Jeg fler meg mislykka fordi jeg klarer ikke leve opp til alle forventningene samfunnet har. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg vet ikke hva jeg vil studere. Eller hva jeg vil jobbe med. Jeg vet nesten ikke hvem jeg selv er. Jeg er 23 r og vet svidt hvordan jeg setter p en klesvask eller rydder ut av oppvaskmaskinen. Jeg kan fortsatt ikke skjre brd, og det eneste jeg klarer lage til middag er pizza og pasta. Jeg bodde et r for meg selv, men det ga meg ikke s mye kunnskap, bortsett fra betale regninger og bruke nettbanken. Jeg ligger p sofaen hos mormor og alle tror at jeg er lat og ikke bryr meg. Men sannheten er at jeg tenker p hvordan jeg skal ha rd til betale den neste regningen, hvordan jeg skal samle energi til tmme oppvaskmaskinen og hva jeg skal gjre med livet mitt. 

    Jeg har ikke fullfrt videregende. Jeg studerer ikke, og har heller ingen plan om gjre det. Jeg jobber ikke mye. Veldig lite faktisk. Og jeg klarer ikke engang komme meg p trening s ofte som jeg vil. Jeg har ikke kjreste. Eller barn. Eller hus. Og forrige uke solgte jeg bilen min. Jeg fler meg langt utenfor samfunnets krav. Familiens krav. Mine krav. Og det er s vondt. Det er s vondt alltid fle seg mislykka. For sannheten er at uansett hva jeg gjr, s fler jeg meg aldri bra nok. Og i hvert fall ikke for samfunnet. Og det gjr meg deprimert. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 33 kommentarer
  • Bursdagsfeiring

  • Publisert: 11.02.2018, 18:54
  • Kategori: Hverdag
  • I gr var jeg i Sandefjord, p bursdag hos Stina. Jeg har aldri vrt hos henne fr, s det var veldig gy se hvor fint hun faktisk har det. Og ikke minst hvor utrolig fint hun hadde pynta til bursdagen. Jeg tror aldri jeg har vrt i en s gjennomfrt bursdagsfeiring fr. Det var ballongbue, sjokoladefontene, cupcakes, rosa makroner, jellyshots, velkomstdrink og ballonger overalt. Det var kjempekoselig, og jeg er veldig glad for at jeg ble invitert.

    Vi dro hjem ganske tidlig, og var s heldig bli kjrt til Drammen. S da bestemte jeg meg for dra ut p byen i Drammen, siden jeg frst var ute, og resten av vennene mine var ute i Drammen. S da mtte jeg Selin, Mariel og Libaan, og koste meg resten av kvelden sammen med dem. For en bra kveld. 









    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 31 kommentarer
  • Til verdens beste mamma

  • Publisert: 11.02.2018, 14:31
  • Kategori: Videoblogger
  • Jeg elsker deg ❤️

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 12 kommentarer
  • "Vil du se meg runke?"

  • Publisert: 09.02.2018, 15:18
  • Kategori: Personlig
  • Etter at jeg fikk en del flgere p snapchat, har jeg ftt mange rare snapper. Ikke misforst, det er veldig koselig at dere legger meg til p snap(legg til helenapelli p snap, hvis du ikke fler deg truffet av disse punktene). Men det er noen ting som begynner irritere meg skikkelig, og det er virkelig p tide at jeg skriver dette innlegget. 

    1. Ser jeg ut som en hore eller hva? At noen kan f seg til betale s mye penger for nudes er faktisk helt vilt. Jeg har nesten lyst til si ja. Det er tross alt snakk om mye penger, og jeg hadde synes det var litt morsomt ta fra disse menneskene s mye penger. Men bare nesten. Men snn helt serist, dette er ikke greit. Disse menneskene m vekk. 

    2. Jeg vil ikke se deg runke! Eller se klla di i det hele tatt. Hva fr dere til tro at jeg er interessert i se dere runke?? Jeg begynner bli s dritt lei av disse snappene at jeg har faktisk ikke ord. Hvis dere er s interessert i vise frem klla deres, s opprett en profil p en eller annen pornoside. Jeg er ingen pornoside, s vr s snill slutt og send meg dette. Og forresten s driter jeg i om du har 20 eller 22 cm. 



    3. Selvflgelig har du strre enn meg, jeg har ikke pikk. Denne personen sendte ogs bilde av klla si, den har jeg valgt sensurere med badeand, for spare dere for et ekkelt syn. Jeg fr forresten mange nudes i lpet av en dag. Jeg skjnner ikke hva jeg skal med dem eller hvorfor jeg fr dem i det hele tatt? Jeg skjnner heller ikke hva som foregr oppi hodet til de som sender dem. Jeg er virkelig ikke interessert i se klla til ukjente gutter.

    4. Ikke smisk for f meg til sende nudes. Tror dere virkelig at jeg ville sendt dere bilder av meg selv?? Hvilke jenter sender bilder av seg selv til gutter de ikke kjenner? Og vr s snill, dropp i hvert fall den falske smiskinga frst. Punkt en tilbydde meg i hvert fall penger. 


    - Flg meg p Facebook her -

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 28 kommentarer
  • M man like trene, for trene?

  • Publisert: 09.02.2018, 00:08
  • Kategori: Tanker og meninger
  • I kveld har jeg vrt p trening med Vic. Vi trente bein, og det var like grusomt som alltid. Heldigvis hadde vi ikke s god tid p oss i dag, s det ble en kort kt. For er det noe jeg virkelig hater, s er det trene. Og jeg fr alltid masse kommentarer om "det m vre trist trene hvis du ikke synes det er gy", "hvorfor trener du hvis du ikke liker det?". Fordi jeg trenger det! For holde meg i form. Fordi jeg har lyst til g opp en trapp uten bli andpusten. Fordi jeg ikke har lyst til f blodsmak i munnen hvis jeg m ut g. Fordi det hjelper mot angsten. Og fordi jeg ikke har lyst til legge p meg. Men hvis dere tror jeg gr inn dra til treningssenteret fordi jeg synes det er gy, s tar dere feil.

    Jeg hater trene. Jeg hater tanken p trene. Jeg hater se meg selv p trening. Jeg hater se alle andre p trening. Jeg hater menneskene p trening. Og jeg hater vre sliten. vre sliten er vondt. Og ikke en eneste del av meg tenker "h dette er gy". Det er ikke gy bli sliten. Og det er ikke gy f vondt. Jeg har virkelig problemer med tro p mennesker som sier at trening er gy. Like mye som jeg har problemer med tro p mennesker som sier tannlegen er gy. Det er ikke gy. Trening er ikke gy. 

    Men m jeg synes at det er gy for trene? Jeg har trent regelmessig i over to r, og hver gang pusher jeg meg selv dit. Det kommer aldri til bli noe jeg liker. For som sagt; jeg liker ikke bli sliten. Men jeg gjennomfrer. Jeg gr inn den dra, til tross for hvor mye jeg hater det. Og det gir meg noe. Jeg er stolt av meg selv for at jeg holder ut. Og for at jeg fortsetter uke etter uke. Jeg har innfunnet meg med at jeg ikke er, og heller aldri kommer til bli en av de som synes at trening er gy. Og jeg synes ikke jeg er noe drligere enn de som liker det, og de som synes det er gy. Jeg synes kanskje at jeg nesten er enda flinkere. Og det m vre greit hate trening!



    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 13 kommentarer
  • Ikke pen nok

  • Publisert: 08.02.2018, 15:03
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg vet nesten ikke hvordan man blogger lenger. Fr kunne jeg skrive uten mtte tenke. Men hvorfor slutta jeg? Jeg elsker jo blogge, skrive, ta bilder, f kommentarer og tilbakemeldinger fra dere. Planen var ikke at jeg skulle slutte. Men noen timer uten blogging ble til dager, dager til uker, uker til mneder, og mneder til r. Jeg bestemte meg for at jeg aldri mer skulle blogge igjen, jeg hadde blogga en siste sang, og sjansen for at jeg noen gang kom til skrive noe her igjen var minimal. Hvorfor? Helt brutalt og rlig; jeg flte meg ikke pen nok for blogge.

    Blogglista kryr av pene jenter. Tynne, inspirerende jenter. Og midt i mellom dem var jeg. Halvfeit, smlubben, med en langt ifra inspirende stil. Det eneste som var tynt nok med meg var hret mitt, og det henger som regel rett ned eller er krlla sammen i en dott p toppen. Det var slik jeg flte det da jeg slutta. Bloggen ga meg fine kommentarer, masse pakker hjem i posten, men mest av alt ga den meg enda drligere selvtillit. Den knakk meg. For uansett om jeg skrev bra tekster og fikk fler tusen delinger p innleggene mine, s flte jeg ikke at noen ville lese om meg. Jeg har aldri hatt og kommer heller aldri til ha den bloggen folk gr innp for lese om sminketips, se p bilder av hvor pen jeg er eller hente inspirasjon til klesstilen sin i fra. Jeg kommer alltid bare til vre meg. Halvfeit, smlubben, helt allminnelig og normal jente. Men skal det hindre meg i r gjre det jeg elsker? Nei. 

    Jeg vil skrive lange tekster, ta masse bilder, svare p kommentarer, vre en blogger og ikke bry meg. For jeg bryr meg ikke lenger. Jeg gr i butikken med hret til alle kanter og pysjbukse. Jeg drar ut p byen uten BH og i hettegenser. Jeg fjerner sminka nr jeg fler for det. Jeg bryr meg ikke lenger om hvordan andre synes at jeg ser ut. For jeg er pen nok. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 50 kommentarer
  • 8 ting dere ikke visste om meg

  • Publisert: 07.02.2018, 16:03
  • Kategori: Personlig
  • Jeg har operert puppene mine. For et r siden tok jeg brystreduksjon, for gjre puppene mine mindre. Jeg angrer ikke i det hele tatt, og er veldig glad for at jeg gjorde det. Dette tenkte jeg faktisk lage et eget innlegg om. 

    Jeg har skikkelig telefonangst. Jeg trr ikke ringe andre, og jeg tar ikke telefonen nr ukjente nummer ringer meg. Hvis jeg absolutt m ringe et sted, s fr jeg Selin til ringe og late som at hun er meg. 

    Jeg har hatt lappen i fem r. I gr var det faktisk fem r siden jeg hadde oppkjring og fikk lappen. Det er helt sykt hvor fort tiden gr, for jeg husker denne dagen som om det var i gr. Jeg var s redd for ikke klare det, men jeg bestod p frste forsk, og flelsen av f "midlertidig kjrebevis" i hnda kommer jeg aldri til glemme. Det frste jeg gjorde var hente lillebroren min og ta han med p kjretur, vi synes det var helt sykt tenke p at jeg kunne kjre bil, og n har han lappen selv liksom. Tiden gr altfor fort. 

    Jeg elsker bli kilt p ryggen. Det er virkelig det beste jeg vet. Jeg er generelt over gjennomsnittet glad i bli kost med. Men bli kilt p ryggen er det beste av det beste as. 

    Jeg takler ikke forandringer. Dette er virkelig et stort problem. Ting m vre som det alltid har vrt, hvis ikke s klikker det for hodet mitt. Hvis jeg f.eks. skal p resturant, m jeg for det frste g p samme resturanten hver gang. Og for det andre s m jeg sitte p samme bord hver gang. Tradisjoner kan ikke gjres om p. Og p julaften i r begynte jeg grte fordi gavene mine ikke l p samme sted som de alltid pleier, da ble det rett og slett for mye for meg. Haha, jeg er skada. 

    Jeg drikker minst fire iskaffe om dagen. Og jeg lurer p hvorfor jeg aldri fr sove om natta? Jeg har begynt drikke s mye iskaffe. Jeg lager ofte min egen med kaffe, sukketter og mandelmelk. 

    Jeg har et langt notat p telefonen med sinte meldinger. N hres jeg vel enda mer skada ut. Men jeg har serist et langt notat med meldinger jeg skal tenke p om jeg skal sende. Nr jeg blir sur s skriver jeg ofte veldig mye stygt, s jeg har lrt meg at jeg skal skrive meldinga p notater, vente til jeg har ftt roet meg ned, og sende meldinga hvis jeg fortsatt har lyst etter at jeg har ftt roet meg ned. Som regel sender jeg den ikke, og er veldig glad for at jeg ikke gjorde det heller. N har notatet blitt veeeldig langt. 

    Jeg heier p Besiktas. Et tyrkisk fotballag. Jeg synes tyrkisk fotball er mye morsommere enn annen fotball. Det er alltid masse drama, alltid rde kort og ting man ikke ser andre steder. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 21 kommentarer
  • Red & black

  • Publisert: 06.02.2018, 22:26
  • Kategori: Outfit




  • jakke bikbok body hm bukse dr.denim

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 16 kommentarer
  • Bak smilet

  • Publisert: 05.02.2018, 18:44
  • Kategori: Tanker og meninger
  • I dag har jeg spilt inn en youtube-video sammen med lillebroren min. Jeg liker lillebroren min, og jeg liker tilbringe tiden min sammen med han. Jeg har det gy nr vi er sammen. Og p videoen smiler jeg. Jeg ser ut som en glad jente. En person som elsker livet. Jeg har ogs lagt ut en video av meg selv p snapchat mens jeg gr tur med katten min. Og et bilde p instagram av jeg er ute p byen. Det ser rett og slett ut som at livet mitt er veldig bra, og at jeg har det veldig bra. Men sannheten er at i dag har jeg ogs vrt hos legen. I dag har jeg tatt min frste antidepressiva. I dag har jeg ftt henvisning til DPS. For sannheten er at jeg er deprimert. At livet mitt er ganske annerledes enn hva det ser ut som p sosiale medier

    Jeg hadde ikke tenkt til skrive om dette. Jeg hadde tenkt til skrive at jeg spiste middag hos mamma og spilte inn youtube-video sammen med lillebroren min.  Jeg hadde ogs tenkt til publisere outfitbilder fra lrdag. Jeg hadde ikke tenkt til nevne at jeg har vrt hos legen i det hele tatt. Men s tenkte jeg "hvorfor?". For hvorfor skal jeg skjule en s stor del av livet mitt? Hvorfor skal jeg skjule noe som er en s viktig ting i livet mitt? For dette er s viktig. Det er s viktig at andre ser at et perfekt liv ikke er normalt. Ingen tar bilde av pillene sine og legger ut p instagram. Ingen tar bilder av seg selv mens de grter. Ingen legger ut sykmeldinga si p bloggen. Eller skriver referat fra psykologtimene sine. 

    Jeg har angst. Jeg har en depresjon. Og jeg trengte vel egentlig ingen lege for fortelle meg det. Det vet jeg hver dag jeg vkner og ikke orker g opp trappa, lage frokost eller dusje. Det vet jeg hver gang jeg er p senteret i byen alene. Eller hver gang jeg skal g i spla, men begynner grte fordi jeg ikke har energi til g ut. Det vet jeg hver gang jeg tenker at jeg like gjerne kunne ha vrt dd. Men dere vet ikke det. For dere ser ikke det. Man trenger ikke se syk ut, for vre syk. Man trenger ikke prve ta livet sitt for vre deprimert. Og man kan sitte p kaf og g p konsert selvom man har angst. Man trenger ikke ha rusproblemer eller se ut som et vrak. Nr jeg er ute kan man ikke se at jeg er deprimert. Nr jeg legger ut ting p sosiale medier, kan man ikke se at jeg har angst.

    Jeg vil ikke ha sympati. Heller ikke oppmerksomhet. Ikke for dette i hvert fall. Jeg vil bare at fler skal forst at man kan se frisk ut, men likevel vre syk. Og jeg vil at mennesker med psykiske lidelser skal vite at selvom andre ser vellykka ut, s er de ikke ndvendigvis det. Mine nrmeste ble ikke overraska da jeg kom hjem med antidepressiva, men dere ble kanskje det. For det er s mye smerte ingen kan se. S mye et smil kan skjule. Og s mange lidelser som gjemmer seg bak et perfekt bilde.

    For her smiler jeg mens jeg holder antidepressiva i hnda. 10 minutter fr jeg tok den frste pilla. Og dette er realiteten til veldig, veldig mange. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 53 kommentarer
  • Et dgn i Oslo

  • Publisert: 05.02.2018, 00:54
  • Kategori: Hverdag
  • Dette har vrt et ganske sykt dgn, og jeg har rett og slett ikke rukket blogge fr n. Jeg finner p s mye rart, dere som flger meg p snapchat har sikkert ftt med dere hva jeg fikk for meg gjre i gr, men jeg tenkte fortelle mer om det i et eget innlegg.

    Jeg og Selin dro som sagt til Oslo. Der vorsa vi hos Sara, sammen med et par venninner av henne, fr vi dro ut p byen. Vi dro til et sted som heter Angst. Hvem kaller et utested for Angst??? Men det var ganske bra og vi koste oss s mye. Vi har en snn greie med at jeg og Sara alltid mister hverandre p byen, det gjorde vi denne gangen og. S jeg og Selin endte opp p et nach p Majorstuen. Jeg hater nach, hater sove borte og drar alltid hjem, men i gr var det faktisk skikkelig gy. Mer om det senere, haha. 

    S i dag vkna jeg og Selin p majorstua, gikk til Bogstadveien og spiste p Burger King. S tok vi trikken til Oslo S, og s gikk det opp for meg at jeg hadde mista lommeboka mi. Selin fikk ringt til Burger King og fant ut at den l der, s da var det bare ta trikken tilbake igjen til Majorstua, hente den, og ta trikken tilbake til Oslo S. 















    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 10 kommentarer
  • Stoppa av popo

  • Publisert: 03.02.2018, 15:57
  • Kategori: Hverdag






  • I gr kjrte jeg lillebroren min til vors i Hokksund, og skulle hente han igjen p byen. S jeg bestemte meg for hente Selin p jobb, og tok henne med meg litt rundt for ta bilder i mellomtiden. Det var sykt kaldt, og det var en strre jobb enn vi hadde sett for oss. Vi ble ogs stoppa av politiet, med bllys. Jeg bda og trodde jeg hadde gjort noe galt. Men jeg mtte bare blse, og alt var greit. Det var egentlig litt kult, for jeg har aldri blitt stoppa av politiet fr, og nesten flt at det har vrt helt undvendig ha lappen i det hele tatt. 

    I dag sov jeg helt til halv 3, s jeg har egentlig ganske drlig tid. Jeg og Selin skal til Oslo for beske Sara. Men jeg m bde dusje, sminke meg og sette p negler fr vi drar. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 12 kommentarer
  • Tusen takk

  • Publisert: 02.02.2018, 18:09
  • Kategori: Hverdag
  • Tusen takk for fine kommentarer p forrige innlegg. Jeg blir faktisk helt rrt av tanken p at dere har tatt dere tid til skrive s fine kommentarer til meg. Jeg setter utrolig stor pris p det, og tar de virkelig ikke forgitt p noen som helst mte. Jeg tror faktisk ikke dere forstr hvor mye det betyr for meg f snne fine kommentarer. Jeg vet ikke helt hvorfor det betyr mye som det faktisk gjr, men jeg tror kanskje at jeg blir s glad for at det finnes s snille mennesker. Jeg har, og har nok alltid hatt, et forvrengt bilde p mennesker. Jeg sliter med tro at mennesker er snille. At andre mennesker vil meg godt. Og at ikke alle mennesker bare vil delegge for alle andre. Jeg har forlengst mistet troen p menneskeheten, og det er s trist.

    Jeg tror alltid det verste om folk. Og jeg sliter med se det gode i andre. Jeg tror at alle dmmer meg. Jeg tror at snille gutter prver lure meg. Jeg tror at mennesker som bryr seg om andre, bare gjr det for vise seg frem, for f oppmerksomhet. Og jeg tar feil. Jeg vet selv at jeg tar feil. Jeg vet at det finnes gode mennesker. At det finnes mennesker som oppriktig bryr seg om meg. At det finnes mennesker som gjr ting for hjelpe meg. For vre snill. Og fordi de vil mitt beste. Men jeg sliter med se de. Jeg sliter med se dem bak alle som stengte meg ute. Bak alle som snakka dritt om meg bak ryggen min. Bak alle som ville delegge meg. Bak alle gutter som lurte meg. Bak alle "vennene" som var venn med meg fordi jeg alltid hadde med meg bestefar sitt bankkort.

    S takk for at dere minner meg p at det finnes snille mennesker. At det finnes mennesker som tar seg tid til skrive til meg, meg som dere ikke engang kjenner. At det finnes mennesker som forteller meg at jeg er flink. At jeg er verdt noe. Dere gir meg troen p menneskeheten tilbake. Dere er snille, og jeg skal bli flinkere til huske p det. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 11 kommentarer
  • Kjrlighet er dritt

  • Publisert: 02.02.2018, 00:25
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Hvert eneste hjerteslag gjr vondt. Hvert ndedrag fles som det siste. Trene tar aldri slutt. Jeg kan ikke forst at det kan finnes en eneste tre igjen i hele kroppen min. Jeg vil ha deg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre uten deg. Jeg har vrt hele livet mitt uten deg, likevel vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjre hvis du forlater meg n. Det fles som om hele livet mitt er basert p deg. Hvis vi har det bra, har jeg det bra. Nr vi ikke snakker er det som om hele livet mitt faller sammen. Du delegger meg, vet du det? Du river hjertet mitt i alle mulig retninger, og jeg vet ikke hvor mye lenger du kan dra fr det revner. En dag er alt perfekt, en annen dag er det som om vi aldri har kjent hverandre. Det er s vondt nr alt jeg nsker er komme meg vekk fra deg og aldri ha noe mer med deg gjre. Men det eneste jeg nsker meg mer enn glemme deg, er deg. At du skal holde meg fast og aldri la meg slippe.

    Jeg fler meg som et offer. Et offer du fant for heve deg selv. For bevise for deg selv at du kan kaste meg rundt som om jeg ville gjort alt for deg. Og jeg ville det. Jeg ville gjort alt for deg. Du liker makten. Du liker se meg kjempe. Du liker se meg slite uten deg. Du liker se meg ha det vondt p grunn av deg. Men hvorfor meg?

    Jeg fler s sterkt. Jeg savner deg s dypt. Og jeg er s glad i deg at det gjr vondt. La meg slippe fle mer. La meg slippe savne deg. La meg slippe tenke p deg. Jeg tviler p at jeg noen gang vil ha noen andre. At det finnes noen andre for meg. Jeg er s fanga hos deg. Vi snakker ikke, likevel kveles jeg av tanken p deg. Er dette kjrlighet? For hvis dette er kjrlighet vil jeg ikke oppleve mer kjrlighet. For meg er kjrlighet bare vondt. Og det sies at de sterke aldri slipper taket, men er det sant? For jeg tror at noen ganger er de sterke de som slipper taket, de som klarer gi slipp. De som gir slipp, selvom de elsker s hyt. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 38 kommentarer