hits

helenawe

Video: whisper challenge

  • Publisert: 21.02.2018, 18:54
  • Kategori: Videoblogger
  • Herregud, jeg har sovet hele dagen! Jeg er, som dere vet, en person som sover veeldig lite om natta. Og forsåvidt veldig lite om dagen. Jeg sover generelt veldig lite. Jeg hadde derfor tenkt å blogge da jeg kom hjem i går, men jeg orka virkelig ikke. Så jeg gikk rett og la meg, og sov hele dagen i dag. Jeg skjønner ikke selv hva som skjedde, men det var skikkelig deilig å endelig få litt søvn. Så jeg får bare beklage at jeg ikke rakk å blogge i går, jeg var hos legen, var på date med mamma(alle bildene ble mislykka), tok sol med Selin, også bare stuka vi litt rundt.

    Men jeg har i hvert fall fått redigert en video. Lillebroren min har en stor drøm om å bli youtube-stjerne, så jeg tok han med på denne videoen. Spør du meg er han superflink til å være 8 år! Vi hadde det i hvert fall sykt gøy da vi spilte inn denne videoen, og jeg måtte klippe bort over halvparten for at den ikke skulle bli så lang. 

    Abonner på youtube-kanalen hans her

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 6 kommentarer
  • Den jævla kjærligheten

  • Publisert: 19.02.2018, 23:12
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg visste det var feil den dagen vi begynte å snakke. Jeg visste jeg skulle holdt meg unna deg. Jeg visste at du skulle fucke meg opp. Jeg visste at det ville gjøre vondt. Men at det skulle gjøre så vondt kunne jeg aldri forestille meg. For det gjør vondt. Det gjør så forbanna vondt. Som om du stikker meg i hjertet med en kniv. Som om du vrir kniven rundt og kveler meg til jeg ikke får puste. Jeg trodde ikke psykisk smerte kunne gjøre så fysisk vondt. Men det gjør så vondt at jeg ikke lenger vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg orker ikke lenger å prøve å holde tårene tilbake. Jeg orker ikke prøve å presse frem et falskt smil. Jeg orker ikke prøve å være lykkelig, når kroppen min snart kollapser. 

    Jeg håper fortsatt det skal stå navnet ditt hver gang telefonen ringer. Jeg håper fortsatt du står der hver gang det banker på døra. Jeg ser fortsatt inn vinduet hver gang jeg kjører forbi huset ditt. Og jeg tror fortsatt det er deg hver gang jeg kjører forbi en grå bil. Jeg tenker fortsatt på deg hver gang jeg spiser favorittmaten din eller hører på favorittsangen din. Jeg drømmer om deg når jeg sover og håper fremdeles at du skal ligge ved siden av meg når jeg våkner. For hver minste lille ting minner meg om deg. Og jeg er redd for at jeg ikke skal takle dette lenger. Jeg er redd for at det aldri vil gå over. Jeg er redd for at jeg aldri vil glemme deg. Og for at sorgen og smerten skal bli for stor. For jeg vil heller dø enn å føle det jeg føler.

    Det er mye jeg angrer på. Det er mye jeg har gjort feil. Men den største feilen, var å falle for deg. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 45 kommentarer
  • Å erstatte en biologisk pappa

  • Publisert: 18.02.2018, 21:07
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg leste nettopp et sted at en stefar aldri kan erstatte en biologisk pappa, og fikk lyst til å skrive et eget innlegg om akkurat det. For er det en ting som virkelig gjør meg sint, så er det nettopp det. For dere som mener det, har dere noen gang hatt et nært forhold til stefaren deres? Har dere noen gang hatt en pappa som ikke er interessert i å ha kontakt med deg? For det har jeg. Begge deler faktisk

    Da jeg var 9 år ble mamma og pappa skilt. I begynnelsen hadde vi en vanlig ordning, vi var hos pappa annenhver helg og resten av tiden var vi hos mamma. Etterhvert var vi sjeldnere og sjeldnere hos pappa, og mer og mer hos mamma. Jeg var liten og fikk ikke med meg så mye av hva som egentlig skjedde, men jeg har fått vite i senere tid at det var noe mamma ønska. Jeg skal ikke skrive så mye mer om dette nå. Men etter en stund valgte pappa å si ifra seg foreldreretten. Og siden den gang har jeg hatt veldig lite kontakt med pappa, og det har ofte gått fler år uten at vi har snakka sammen. En stor del av oppveksten min har jeg derfor hatt sammen med bare mamma. Mamma, tre av småsøsknene mine, mormor og bestefar.

    Helt til i 2007. Da møtte mamma stefaren min, Oddy som vi kaller han. Oddy ble raskt en del av familien vår. Mamma og Oddy fikk to barn sammen, Kristoffer og Johanna. Sammen er vi en familie på åtte. Og mamma og Oddy er mamma og pappa. For at en stefar aldri kan erstatte en biologisk pappa er tull. Oddy har kjefta på meg som om jeg er hans egen datter, han er glad i meg som om jeg er hans egen datter, han har henta meg på fester, kjørt fulle venninner hjem fra byen, fiksa bilene mine, hjulpet meg å ta opp lån, flytta inn og ut av leiligheten min, tatt meg med på fotballkamper, hengt opp rullgardiner, skrudd sammen skap, betalt telefonregninger, strømregninger, bilforsikringer, pcer, telefoner, togbilletter, bussbilletter, bensin og alle andre utgifter jeg har. Han har tatt meg med på ferier. Han har kilt meg på ryggen i mange timer. Massert føttene mine, nakken min og hodet mitt. Han har klemt meg og trøsta meg når jeg er lei meg. Han har vært glad og stolt av meg når jeg har gjort noe bra. Men mest av alt har han bare vært den pappaen jeg aldri hadde. Men som jeg har nå. 

    Jeg elsker han som om han var pappaen min helt fra begynnelsen. Vi krangler som far og datter. I ungdomsårene mine var han med på å sette grenser. Han har vært med på å lære meg rett og galt. Han ønsker det beste for fremtiden min. Og det er få som har gjort mer for meg enn han. For familie er ikke alltid kjøtt og blod. Familie er så mye mer enn det. Og hvis dere noen gang skulle være i tvil, så er jeg et levende bevis på det. Jeg ble ikke født med Oddy som pappa, men nå er han pappaen min. Og den plassen kan ingen ta ifra ham.  

    Takk for at du er en del av livet mitt ❤️ Det er DU som aldri kan erstattes!


    - Følg meg på Facebook her -

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 44 kommentarer
  • Girl Clique

  • Publisert: 18.02.2018, 15:16
  • Kategori: Outfit




  • genser hm singlett cubus bukse dr denim

    Jeg har forresten fått en del spørsmål i det siste, så jeg tenkte jeg skulle starte med "ukens spørsmål". Så hvis dere lurer på noe så kan dere stille spørsmålene i kommentarfeltet her.


    - Følg meg på Facebook her -

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 25 kommentarer
  • Eldre er verst på sosiale medier

  • Publisert: 17.02.2018, 01:25
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Er det en ting jeg virkelig har fått erfare de siste dagene, så er det hvem som er de verste menneskene på sosiale medier. For det er ikke ikke min generasjon, eller den nye og yngre generasjonen. Det er den eldre generasjonen. Folk på over 50 år, som aldri har lært hva nettvett regler er. Gamle, bitre mennesker som slenger dritt i kommentarfeltene på facebook, bloggen og i aviser. Mamma sa her om dagen at det virker som at de bare kommenterer meningene sine, og ikke tenker på at de enkeltpersonene det handler om faktisk leser det som blir skrevet om dem. Men her om dagen fikk jeg en personlig melding fra en gammel dame på facebook, med dritt. 

    "Hei! Leser om deg i avisen i dag. Meningen din er kanskje å provosere, og meg klarer du faktisk å provosere til vanvidd. Godt du ikke er min datter. Alle bloggere inkl 12. februar innlegget ditt, føler seg mislykka. Ja! dere er det. Vær deg selv og du skal se at livet blir bedre. Hilsen Toril"

    Jeg svarte at jeg er glad for at hun ikke er moren min heller og fikk et langt og uvesentlig svar tilbake: 

    "Har to voksne gutter, en gift og en singel. De elsker mamman sin. Alle deres venner har i all tid blitt kjørt hjem etter fester, vært på utallige overnattinger og frokoster. Hadde vært en kjempesnill mamma for deg og jeg. Synes du ikke det er flaut da?"

    Som om jeg er interessert i å høre om familien hennes eller hvor bra mamma hun selv syntes at hun er. Jeg driter rett og slett i hvem hun er og hva hun gjør. Jeg ville uansett aldri hatt en mamma som sitter og slenger drit til andre på internett, og svarte:

    "og mamma elsker også meg!! og har gjort akkurat det samme for meg som du har gjort for dine barn. så jeg trenger heldigvis ingen ny mamma. hva skal jeg være flau over? jeg er en snill person som vil alle andre godt. jeg ville vært mer flau over å være deg som sitter og sprer hat på internett! DET er flaut"

    Da svarte hun ikke noe mer. Men jeg skjønner virkelig ikke hva som får gamle folk til å sende sånt til yngre mennesker. Eller til mennesker generelt. Jeg lurer på hva får dem til å tro at det er greit å kommentere dritt bare fordi det ligger på interenett? Jeg har også sett at i nesten alle kommentarfeltene til artiklene om meg og bloggen min, så er det gamle mennesker som har slengt dritt, og unge mennesker som har forsvart meg.

    Men dere eldre mennesker skal være forbilder. Dere har lært oss om mobbing. Dere har lært oss at mobbing og drittsnakk ikke er greit. Det betyr også at det ikke er greit på internett, dobbelt moralske dritt mennesker. Så kjære alle gamle mennesker som slenger dritt; vær så snill, lær dere nettvett reglene eller kom dere vekk fra sosiale medier. 


    - Følg meg på Facebook her -

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 15 kommentarer
  • Jeg var på radioen

  • Publisert: 15.02.2018, 23:55
  • Kategori: Hverdag
  • I går fikk jeg en telefon fra NRK, som hadde fått med seg innleggene på bloggen min og ville ha meg med på morgensendingen på radioen i dag. Jeg tror ikke jeg tenkte helt klart da jeg svarte, for jeg svarte ja uten å tenke meg om. For det første har jeg aldri vært på radio før, og for det andre så er det ikke helt min greie å stå opp klokka 5. For det tredje så har jeg skikkelig angst for å dra på sånne steder, finne frem alene og snakke med ukjente mennesker. Heldigvis ble Selin med meg, så akkurat den biten gikk veldig bra. Vi kom inn dit, ble møtt av en sykt kul kar som snakka med oss mens vi venta og da intervjuet starta gikk det veldig fort og greit. 

    Jeg er glad for at jeg gjorde det, det var en morsom opplevelse. Men aller mest er jeg stolt over meg selv for at jeg faktisk gjorde det, for at jeg sa ja og ikke nølte. Neste gang vil jeg på TV, haha. 



    Men jeg måtte opp klokka fem i dag tidlig, og sov bare to timer i natt. Jeg sovna 45 minutter på sofaen til mamma da jeg kom hjem, men så ble jeg nødt til å dra på jobb. De 45 minuttene gjorde i grunn bare vondt verre. Så nå er jeg ganske klar for å sove. Og jeg skal sove leeenge. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 29 kommentarer
  • Jeg savner deg

  • Publisert: 15.02.2018, 17:39
  • Kategori: Tanker og meninger
  • skrevet 02:35

    Jeg savner deg. Jeg savner visjonen om hvem du var. Jeg savner følelsen av å være lykkelig på grunn av deg. Jeg savner hvordan det å savne deg var positivt, fordi jeg visste at du savna meg tilbake. Jeg savner at du savner meg. At du forteller meg hvor bra jeg er, og hvor glad du er i meg. Jeg savner å ligge i armene dine og tenke på hvor heldig jeg er som har deg. Og hvordan et kyss kan få hele livet til å føles rett. Jeg savner følelsen av at alt kommer til å gå bra. Jeg savner nettene vi lå våkne hele natta, fordi tiden med deg var så mye bedre enn å sove. Og jeg som elsker å sove bort dagene, fordi dagene er vonde. Men med deg var er det annerledes, med deg er dagene bra. Til og med nettene. Jeg savner det. Jeg savner å tilbringe tiden min med deg. Jeg savner å sove med deg. Jeg savner å våkne med deg ved siden av meg. Jeg savner at du holder meg i hånda, å kjenne hånda di rundt min.

    Hvordan endte vi opp her? Jeg trodde aldri at dette skulle bli oss. Det gjør vondt å være uten deg. Alt er vondt. Å sove er vondt. Å våkne er vondt. Kommer du til å snakke til meg i dag? Tenker du på meg i dag? Savner du meg i dag? Jeg vet ikke. Så jeg venter. Venter på en melding. Et ubesvart anrop. Venter på at du skal si at du savner meg. Det gjør så vondt. Jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke mer av deg. Jeg orker ikke mer av oss. Eller tanken på oss. Men likevel sitter du fast i tankene mine, og jeg vet ikke hvordan jeg skal slippe deg. I mine øyne var det bare deg. Det er fortsatt bare deg. Og jeg savner deg.

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 14 kommentarer
  • Valentines date

  • Publisert: 15.02.2018, 02:08
  • Kategori: Hverdag
  • Happy valentinesday ❤️ Jeg henger litt på etterskudd, for jeg kom akkurat hjem. I år har jeg hatt den beste valentines daten jeg kunne hatt. Jeg har vært på Lizzis Pizza og spist pizza sammen med Selin og Mariel, mine aller beste venninner. Jeg er sykt takknemlig for at jeg har de i livet mitt, og for alt de gjør for meg. De er mer verdt enn noen gutt i hele verden, og det finnes ikke et annet menneske jeg heller ville feira valentine med enn disse jentene. Måten de har forsvart meg i kommentarfeltene de siste dagene er også helt sykt. Det er ekte venner det!! 

    Akkurat nå er jeg hos mamma sammen med Selin. Jeg skal på radioen i morgen tidlig, så vi skal sove her i natt. Både jeg og Selin er helt ubrukelige når det kommer til å våkne av alarmer, vi kan seriøst sove over 30 alarmer uten å våkne, så vi tenkte det var greit å sove her hvor noen kan vekke oss, når jeg tross alt skal på radioen. Men nå er det under 3 timer til jeg skal opp, så jeg er nødt til å prøve å få litt søvn. God natt.





    Hva gjorde dere på valentines day?

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 21 kommentarer
  • Når ble seksusell trakassering ok?

  • Publisert: 14.02.2018, 07:00
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal starte dette innlegget. Jeg er rett og slett ganske sjokkert, flau og ikke minst skuffa. Etter jeg la ut innlegget "vil du se meg runke?", fikk jeg en telefon fra Drammens Tidene som lurte på om de kunne lage en sak ut av dette. Jeg tenkte at det er positivt og svarte på spørsmålene hun hadde å stille. I går kom saken ut på Drammens Tidene, og etter en stund hadde den også spredd seg til fler aviser, blant annet nettavisen. Men det som sjokkerer meg er alle kommentarene jeg fikk. Jeg er verken skuffa eller sjokkert over at jeg fikk stygge kommentarer, for det er jeg vant til. Folk elsker å hate meg. Men det de skrev er rett og slett sjokkerende å lese. 





    For hvordan kan dere mene at jeg fortjener å få ufrivillig dickpics fordi jeg har på meg den toppen? Hvordan kan dere mene at jenter som går lettkledd fortjener å bli behandla som horer? Gutter spør om å kjøpe nakenbilder av meg. Gutter sender meg bilder av penisen sin helt uten forvarsel. Straffeloven § 201 sier "den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det". Det vil si; det er ulovlig. Når ble det ulovlig å gå med den toppen jeg går med? Jeg trodde faktisk at vi hadde kommet lenger i 2018. Det er faktisk en stor forskjell på å legge ut bilder i en topp som viser kløft, og på å sende et bilde hvor du runker penisen din. Selvom jeg legger ut et bilde med denne toppen, legger jeg ikke med en video av at jeg fingrer meg selv. 

    Når det er sagt så vil jeg ikke si så mye mer om meg selv. For hvis dere hadde lest artikkelen så hadde dere også sett at det står "Bloggeren sier at den konstante strømmen av bilder ikke gjør henne så mye, annet enn at hun blir irritert.". Dette handler ikke om meg. Men jeg velger å sette fokus på det, fordi jeg vil gjøre problemet mer synlig. Dette er et større problem enn folk ser, og det skjer i det skjulte. Jeg har en sju år yngre lillesøster som også mottar sånne ting daglig, det er virkelig ikke greit. Dette handler ikke om meg, men om alle som utsettes for seksuell trakassering og ikke tørr å si det høyt. For å motta uønskede nakenbilder(bilder du selv spør etter og ønsker å motta er noe heeelt annet) og å bli tilbudt penger for å sende dirty bilder er seksuell trakassering. Toppen min er ikke seksuell trakassering. 

    For dette skjer med meg. Dette skjer med venninne mine. Lillesøstra mi. Det skjer til og med med andre gutter. Folk kommenterer at dette ikke er noe nytt og at det skjer med mange. Men er det ikke nettopp derfor det er viktig å sette fokus på det? Er det greit bare fordi det skjer med fler? Skal vi måtte ta forhåndsregler fordi vi veit at det skjer? Sånn jeg ser det har vi to valg. Enten kan vi være med på å uskyldiggjøre det med at "SÅNN er det", eller så kan vi være med på å stoppe det. Dere velger den enkle løsningen. Jeg velger å sette fokus på det. For jeg vil i hvert fall ikke være med på å normalisere seksuell trakassering. Og det burde ikke du heller. 

    Det forrige innlegget starta som et morsomt innlegg, men dette ble plutselig veldig mye viktigere.


    -  Følg meg på Facebook her -

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 39 kommentarer
  • 30 spørsmål

  • Publisert: 13.02.2018, 16:40
  • Kategori: Q/A
  • 1. Hvor høy er du? 
    173 cm. 

    2. Når våkna du i dag? 
    Tror jeg våkna ca. 11:30.

    3. Stjernetegn? 
    Tvilling. 

    4. Hvem er forbildet ditt? 
    Mamma, for alltid. Hun er den beste personen i verden. 

    5. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop-listen din? 
    Drammens Tidene, haha. 

    6. Når hadde du sist sex? 
    På nyttårsaften. 

    7. Hvilken sang hørte du på sist? 
    Ghettoparasitt - Hkeem 

    8. Hva står det i den siste sms-en i innboksen din? 
    "Takk", lillesøstra mi spurte om å låne en bag av meg og jeg sa ja.

    9. Ditt favoritt år i livet så langt? 
    Jeg tror jeg likte både 2006 og 2008, men jeg tror jeg må svare 2017. Fordi jeg var mye mer trygg på meg selv, fant ut hvem som er mine ekte venner og hadde det bedre med meg selv. 

    10. Hvem er din verste fiende? 
    Samfunnet. 

    11. Favoritt quote? 
    "Enten går det bra, eller så går det over" 

    12. Når gråt du sist? 
    Forrige mandag. Vet ikke egentlig hvorfor, men jeg snakka med lilleøstra mi om alt som plager meg.

    13. Siste land du reiste til? 
    Kreta. Var der sammen med familien min i oktober. 

    14. Sist gang du kysset noen? 
    På nyttårsaften. 

    15. Hvilken telefon har du? i
    Phone 7 plus i rosegull.

    16. Hva er ditt favorittland? 
    Norge. Jeg liker ikke i samfunnet her, men sånn alt i alt så er vel ikke Norge så verst likevel.

    17. Hva er din beste egenskap? 
    Jeg føler i hvert fall selv at jeg er flink til å inkludere alle. Og jeg prøver alltid å tenke på at ingen skal føle seg utenfor. Jeg vet så godt hvordan det er å være utenfor og ikke ha så mange venner, så det er veldig viktig for meg at ingen skal føle seg utenfor eller alene når de er sammen med meg.

    18. Hva bruker du mest penger på? 
    M-A-T! Jeg tror nesten jeg bruker alle pengene mine på mat, haha. Eller når jeg tenker meg om så har jeg brukt en del penger på sminke og. 

    19. Hvor lenge har ditt lengste forhold vart? 
    Nesten 3 år. Det ble slutt for ca. et år siden nå. 

    20. Hvor var ditt første ordentlige kyss?
    På kirkegården, faktisk. Av alle steder. 

    21. Hvor ofte dusjer du? 
    Dette er ganske rart, men jeg er en person som fint kan gå tre dager uten å dusje hvis jeg bare er hjemme. Men hvis jeg skal noe så må jeg dusje før hver ting jeg gjør. Så hvis jeg skal tre ting på en dag, så dusjer jeg tre ganger den dagen.

    22. Neste land du reiser til? 
    Tyrkia, tror jeg.

    23. Hvilken film så du sist? 
    Det kan jeg faktisk ikke huske? Tror det var The holiday i juleferien. Jeg ser aaaldri på film. 

    24. Har du noen gang vært i kontakt med politiet? 
    Ja, for en stund siden var jeg med lillebroren min i avhør. Han hadde rett på å ha med seg en advokat, noe han ikke hadde, så da fikk jeg bli med som hans "advokat", sykt kult. Han hadde bare vært med på å tæshe en sjakkbrikke, og jeg kjørte og satte den tilbake igjen. Men de lagde en veldig stor sak uten av en veldig liten ting.

    25. Hvem ringer du til når du er sint/lei deg?
    Mamma eller Selin. De to personene jeg vet at alltid er der, og alltid har tid til å høre på meg.

    26. Hva får deg til å sove? 
    Sovepiller. 

    27. Hva er det meste du har hatt på brukskontoen? 
    27 000.

    28. Vil du ha barn? 
    JA! 

    29. Kjæreste uten sex eller sex uten kjæreste? 
    Jeg bryr meg helt ærlig ikke så mye om sex, men jeg har heller ikke så lyst på kjæreste akkurat nå. Så jeg tror det må bli sex uten kjæreste, sånn at jeg har mulighet til å få barn senere. 

    30. Hvor er du om 10 år?
    Jeg håper at jeg er gift, har barn, har et fint hus, en fin bil og er kjendis, haha. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 28 kommentarer
  • Aldri bra nok

  • Publisert: 12.02.2018, 16:02
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg tror kanskje dette er den største grunnen til min depresjon, likevel er det kanskje dette jeg er mest redd for å dele. Jeg er så redd for at ingen skal forstå. Jeg føler meg så mislykka. Så verdiløs. Jeg er 23 år, bor hos mormor og jobber nesten ikke. Jeg vet at de fleste tenker at jeg er lat, men det er jeg ikke. Jeg er ikke lat, jeg er deprimert. Det føles ut som en ond sirkel. Jeg blir deprimert fordi jeg føler meg mislykka, men jeg orker ikke gjøre noe fordi jeg er deprimert. 

    Jeg føler meg mislykka fordi jeg klarer ikke å leve opp til alle forventningene samfunnet har. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg vet ikke hva jeg vil studere. Eller hva jeg vil jobbe med. Jeg vet nesten ikke hvem jeg selv er. Jeg er 23 år og vet såvidt hvordan jeg setter på en klesvask eller rydder ut av oppvaskmaskinen. Jeg kan fortsatt ikke skjære brød, og det eneste jeg klarer å lage til middag er pizza og pasta. Jeg bodde et år for meg selv, men det ga meg ikke så mye kunnskap, bortsett fra å betale regninger og bruke nettbanken. Jeg ligger på sofaen hos mormor og alle tror at jeg er lat og ikke bryr meg. Men sannheten er at jeg tenker på hvordan jeg skal ha råd til å betale den neste regningen, hvordan jeg skal samle energi til å tømme oppvaskmaskinen og hva jeg skal gjøre med livet mitt. 

    Jeg har ikke fullført videregående. Jeg studerer ikke, og har heller ingen plan om å gjøre det. Jeg jobber ikke mye. Veldig lite faktisk. Og jeg klarer ikke engang å komme meg på trening så ofte som jeg vil. Jeg har ikke kjæreste. Eller barn. Eller hus. Og forrige uke solgte jeg bilen min. Jeg føler meg langt utenfor samfunnets krav. Familiens krav. Mine krav. Og det er så vondt. Det er så vondt å alltid føle seg mislykka. For sannheten er at uansett hva jeg gjør, så føler jeg meg aldri bra nok. Og i hvert fall ikke for samfunnet. Og det gjør meg deprimert. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 33 kommentarer
  • Bursdagsfeiring

  • Publisert: 11.02.2018, 18:54
  • Kategori: Hverdag
  • I går var jeg i Sandefjord, på bursdag hos Stina. Jeg har aldri vært hos henne før, så det var veldig gøy å se hvor fint hun faktisk har det. Og ikke minst hvor utrolig fint hun hadde pynta til bursdagen. Jeg tror aldri jeg har vært i en så gjennomført bursdagsfeiring før. Det var ballongbue, sjokoladefontene, cupcakes, rosa makroner, jellyshots, velkomstdrink og ballonger overalt. Det var kjempekoselig, og jeg er veldig glad for at jeg ble invitert.

    Vi dro hjem ganske tidlig, og var så heldig å bli kjørt til Drammen. Så da bestemte jeg meg for å dra ut på byen i Drammen, siden jeg først var ute, og resten av vennene mine var ute i Drammen. Så da møtte jeg Selin, Mariel og Libaan, og koste meg resten av kvelden sammen med dem. For en bra kveld. 









    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 31 kommentarer
  • Til verdens beste mamma

  • Publisert: 11.02.2018, 14:31
  • Kategori: Videoblogger
  • Jeg elsker deg ❤️

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 12 kommentarer
  • "Vil du se meg runke?"

  • Publisert: 09.02.2018, 15:18
  • Kategori: Personlig
  • Etter at jeg fikk en del følgere på snapchat, har jeg fått mange rare snapper. Ikke misforstå, det er veldig koselig at dere legger meg til på snap(legg til helenapelli på snap, hvis du ikke føler deg truffet av disse punktene). Men det er noen ting som begynner å irritere meg skikkelig, og det er virkelig på tide at jeg skriver dette innlegget. 

    1. Ser jeg ut som en hore eller hva? At noen kan få seg til å betale så mye penger for nudes er faktisk helt vilt. Jeg har nesten lyst til å si ja. Det er tross alt snakk om mye penger, og jeg hadde synes det var litt morsomt å ta fra disse menneskene så mye penger. Men bare nesten. Men sånn helt seriøst, dette er ikke greit. Disse menneskene må vekk. 

    2. Jeg vil ikke se deg runke! Eller se kølla di i det hele tatt. Hva får dere til å tro at jeg er interessert i å se dere runke?? Jeg begynner å bli så dritt lei av disse snappene at jeg har faktisk ikke ord. Hvis dere er så interessert i å vise frem kølla deres, så opprett en profil på en eller annen pornoside. Jeg er ingen pornoside, så vær så snill å slutt og send meg dette. Og forresten så driter jeg i om du har 20 eller 22 cm. 



    3. Selvfølgelig har du større enn meg, jeg har ikke pikk. Denne personen sendte også bilde av kølla si, den har jeg valgt å sensurere med badeand, for å spare dere for et ekkelt syn. Jeg får forresten mange nudes i løpet av en dag. Jeg skjønner ikke hva jeg skal med dem eller hvorfor jeg får dem i det hele tatt? Jeg skjønner heller ikke hva som foregår oppi hodet til de som sender dem. Jeg er virkelig ikke interessert i å se kølla til ukjente gutter.

    4. Ikke smisk for å få meg til å sende nudes. Tror dere virkelig at jeg ville sendt dere bilder av meg selv?? Hvilke jenter sender bilder av seg selv til gutter de ikke kjenner? Og vær så snill, dropp i hvert fall den falske smiskinga først. Punkt en tilbydde meg i hvert fall penger. 


    - Følg meg på Facebook her -

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 28 kommentarer
  • Må man like å trene, for å trene?

  • Publisert: 09.02.2018, 00:08
  • Kategori: Tanker og meninger
  • I kveld har jeg vært på trening med Vic. Vi trente bein, og det var like grusomt som alltid. Heldigvis hadde vi ikke så god tid på oss i dag, så det ble en kort økt. For er det noe jeg virkelig hater, så er det å trene. Og jeg får alltid masse kommentarer om "det må være trist å trene hvis du ikke synes det er gøy", "hvorfor trener du hvis du ikke liker det?". Fordi jeg trenger det! For å holde meg i form. Fordi jeg har lyst til å gå opp en trapp uten å bli andpusten. Fordi jeg ikke har lyst til å få blodsmak i munnen hvis jeg må ut å gå. Fordi det hjelper mot angsten. Og fordi jeg ikke har lyst til å legge på meg. Men hvis dere tror jeg går inn døra til treningssenteret fordi jeg synes det er gøy, så tar dere feil.

    Jeg hater å trene. Jeg hater tanken på å trene. Jeg hater å se meg selv på trening. Jeg hater å se alle andre på trening. Jeg hater menneskene på trening. Og jeg hater å være sliten. Å være sliten er vondt. Og ikke en eneste del av meg tenker "åh dette er gøy". Det er ikke gøy å bli sliten. Og det er ikke gøy å få vondt. Jeg har virkelig problemer med å tro på mennesker som sier at trening er gøy. Like mye som jeg har problemer med å tro på mennesker som sier tannlegen er gøy. Det er ikke gøy. Trening er ikke gøy. 

    Men må jeg synes at det er gøy for å trene? Jeg har trent regelmessig i over to år, og hver gang pusher jeg meg selv dit. Det kommer aldri til å bli noe jeg liker. For som sagt; jeg liker ikke å bli sliten. Men jeg gjennomfører. Jeg går inn den døra, til tross for hvor mye jeg hater det. Og det gir meg noe. Jeg er stolt av meg selv for at jeg holder ut. Og for at jeg fortsetter uke etter uke. Jeg har innfunnet meg med at jeg ikke er, og heller aldri kommer til å bli en av de som synes at trening er gøy. Og jeg synes ikke jeg er noe dårligere enn de som liker det, og de som synes det er gøy. Jeg synes kanskje at jeg nesten er enda flinkere. Og det må være greit å hate trening!



    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 13 kommentarer
  • Ikke pen nok

  • Publisert: 08.02.2018, 15:03
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Jeg vet nesten ikke hvordan man blogger lenger. Før kunne jeg skrive uten å måtte tenke. Men hvorfor slutta jeg? Jeg elsker jo å blogge, skrive, ta bilder, få kommentarer og tilbakemeldinger fra dere. Planen var ikke at jeg skulle slutte. Men noen timer uten blogging ble til dager, dager til uker, uker til måneder, og måneder til år. Jeg bestemte meg for at jeg aldri mer skulle blogge igjen, jeg hadde blogga en siste sang, og sjansen for at jeg noen gang kom til å skrive noe her igjen var minimal. Hvorfor? Helt brutalt og ærlig; jeg følte meg ikke pen nok for å blogge.

    Blogglista kryr av pene jenter. Tynne, inspirerende jenter. Og midt i mellom dem var jeg. Halvfeit, smålubben, med en langt ifra inspirende stil. Det eneste som var tynt nok med meg var håret mitt, og det henger som regel rett ned eller er krølla sammen i en dott på toppen. Det var slik jeg følte det da jeg slutta. Bloggen ga meg fine kommentarer, masse pakker hjem i posten, men mest av alt ga den meg enda dårligere selvtillit. Den knakk meg. For uansett om jeg skrev bra tekster og fikk fler tusen delinger på innleggene mine, så følte jeg ikke at noen ville lese om meg. Jeg har aldri hatt og kommer heller aldri til å ha den bloggen folk går innpå for å lese om sminketips, se på bilder av hvor pen jeg er eller hente inspirasjon til klesstilen sin i fra. Jeg kommer alltid bare til å være meg. Halvfeit, smålubben, helt allminnelig og normal jente. Men skal det hindre meg i år gjøre det jeg elsker? Nei. 

    Jeg vil skrive lange tekster, ta masse bilder, svare på kommentarer, være en blogger og ikke bry meg. For jeg bryr meg ikke lenger. Jeg går i butikken med håret til alle kanter og pysjbukse. Jeg drar ut på byen uten BH og i hettegenser. Jeg fjerner sminka når jeg føler for det. Jeg bryr meg ikke lenger om hvordan andre synes at jeg ser ut. For jeg er pen nok. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 50 kommentarer
  • 8 ting dere ikke visste om meg

  • Publisert: 07.02.2018, 16:03
  • Kategori: Personlig
  • Jeg har operert puppene mine. For et år siden tok jeg brystreduksjon, for å gjøre puppene mine mindre. Jeg angrer ikke i det hele tatt, og er veldig glad for at jeg gjorde det. Dette tenkte jeg faktisk å lage et eget innlegg om. 

    Jeg har skikkelig telefonangst. Jeg tørr ikke ringe andre, og jeg tar ikke telefonen når ukjente nummer ringer meg. Hvis jeg absolutt må ringe et sted, så får jeg Selin til å ringe og late som at hun er meg. 

    Jeg har hatt lappen i fem år. I går var det faktisk fem år siden jeg hadde oppkjøring og fikk lappen. Det er helt sykt hvor fort tiden går, for jeg husker denne dagen som om det var i går. Jeg var så redd for å ikke klare det, men jeg bestod på første forsøk, og følelsen av å få "midlertidig kjørebevis" i hånda kommer jeg aldri til å glemme. Det første jeg gjorde var å hente lillebroren min og ta han med på kjøretur, vi synes det var helt sykt å tenke på at jeg kunne kjøre bil, og nå har han lappen selv liksom. Tiden går altfor fort. 

    Jeg elsker å bli kilt på ryggen. Det er virkelig det beste jeg vet. Jeg er generelt over gjennomsnittet glad i å bli kost med. Men å bli kilt på ryggen er det beste av det beste as. 

    Jeg takler ikke forandringer. Dette er virkelig et stort problem. Ting må være som det alltid har vært, hvis ikke så klikker det for hodet mitt. Hvis jeg f.eks. skal på resturant, må jeg for det første gå på samme resturanten hver gang. Og for det andre så må jeg sitte på samme bord hver gang. Tradisjoner kan ikke gjøres om på. Og på julaften i år begynte jeg å gråte fordi gavene mine ikke lå på samme sted som de alltid pleier, da ble det rett og slett for mye for meg. Haha, jeg er skada. 

    Jeg drikker minst fire iskaffe om dagen. Og jeg lurer på hvorfor jeg aldri får sove om natta? Jeg har begynt å drikke såå mye iskaffe. Jeg lager ofte min egen med kaffe, sukketter og mandelmelk. 

    Jeg har et langt notat på telefonen med sinte meldinger. Nå høres jeg vel enda mer skada ut. Men jeg har seriøst et langt notat med meldinger jeg skal tenke på om jeg skal sende. Når jeg blir sur så skriver jeg ofte veldig mye stygt, så jeg har lært meg at jeg skal skrive meldinga på notater, vente til jeg har fått roet meg ned, og sende meldinga hvis jeg fortsatt har lyst etter at jeg har fått roet meg ned. Som regel sender jeg den ikke, og er veldig glad for at jeg ikke gjorde det heller. Nå har notatet blitt veeeldig langt. 

    Jeg heier på Besiktas. Et tyrkisk fotballag. Jeg synes tyrkisk fotball er mye morsommere enn annen fotball. Det er alltid masse drama, alltid røde kort og ting man ikke ser andre steder. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 21 kommentarer
  • Red & black

  • Publisert: 06.02.2018, 22:26
  • Kategori: Outfit




  • jakke bikbok body hm bukse dr.denim

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 16 kommentarer
  • Bak smilet

  • Publisert: 05.02.2018, 18:44
  • Kategori: Tanker og meninger
  • I dag har jeg spilt inn en youtube-video sammen med lillebroren min. Jeg liker lillebroren min, og jeg liker å tilbringe tiden min sammen med han. Jeg har det gøy når vi er sammen. Og på videoen smiler jeg. Jeg ser ut som en glad jente. En person som elsker livet. Jeg har også lagt ut en video av meg selv på snapchat mens jeg går tur med katten min. Og et bilde på instagram av jeg er ute på byen. Det ser rett og slett ut som at livet mitt er veldig bra, og at jeg har det veldig bra. Men sannheten er at i dag har jeg også vært hos legen. I dag har jeg tatt min første antidepressiva. I dag har jeg fått henvisning til DPS. For sannheten er at jeg er deprimert. At livet mitt er ganske annerledes enn hva det ser ut som på sosiale medier

    Jeg hadde ikke tenkt til å skrive om dette. Jeg hadde tenkt til å skrive at jeg spiste middag hos mamma og spilte inn youtube-video sammen med lillebroren min.  Jeg hadde også tenkt til å publisere outfitbilder fra lørdag. Jeg hadde ikke tenkt til å nevne at jeg har vært hos legen i det hele tatt. Men så tenkte jeg "hvorfor?". For hvorfor skal jeg skjule en så stor del av livet mitt? Hvorfor skal jeg skjule noe som er en så viktig ting i livet mitt? For dette er så viktig. Det er så viktig at andre ser at et perfekt liv ikke er normalt. Ingen tar bilde av pillene sine og legger ut på instagram. Ingen tar bilder av seg selv mens de gråter. Ingen legger ut sykmeldinga si på bloggen. Eller skriver referat fra psykologtimene sine. 

    Jeg har angst. Jeg har en depresjon. Og jeg trengte vel egentlig ingen lege for å fortelle meg det. Det vet jeg hver dag jeg våkner og ikke orker å gå opp trappa, lage frokost eller å dusje. Det vet jeg hver gang jeg er på senteret i byen alene. Eller hver gang jeg skal gå i søpla, men begynner å gråte fordi jeg ikke har energi til å gå ut. Det vet jeg hver gang jeg tenker at jeg like gjerne kunne ha vært død. Men dere vet ikke det. For dere ser ikke det. Man trenger ikke å se syk ut, for å være syk. Man trenger ikke å prøve å ta livet sitt for å være deprimert. Og man kan sitte på kafé og gå på konsert selvom man har angst. Man trenger ikke å ha rusproblemer eller å se ut som et vrak. Når jeg er ute kan man ikke se at jeg er deprimert. Når jeg legger ut ting på sosiale medier, kan man ikke se at jeg har angst.

    Jeg vil ikke ha sympati. Heller ikke oppmerksomhet. Ikke for dette i hvert fall. Jeg vil bare at fler skal forstå at man kan se frisk ut, men likevel være syk. Og jeg vil at mennesker med psykiske lidelser skal vite at selvom andre ser vellykka ut, så er de ikke nødvendigvis det. Mine nærmeste ble ikke overraska da jeg kom hjem med antidepressiva, men dere ble kanskje det. For det er så mye smerte ingen kan se. Så mye et smil kan skjule. Og så mange lidelser som gjemmer seg bak et perfekt bilde.

    For her smiler jeg mens jeg holder antidepressiva i hånda. 10 minutter før jeg tok den første pilla. Og dette er realiteten til veldig, veldig mange. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 53 kommentarer
  • Et døgn i Oslo

  • Publisert: 05.02.2018, 00:54
  • Kategori: Hverdag
  • Dette har vært et ganske sykt døgn, og jeg har rett og slett ikke rukket å blogge før nå. Jeg finner på så mye rart, dere som følger meg på snapchat har sikkert fått med dere hva jeg fikk for meg å gjøre i går, men jeg tenkte å fortelle mer om det i et eget innlegg.

    Jeg og Selin dro som sagt til Oslo. Der vorsa vi hos Sara, sammen med et par venninner av henne, før vi dro ut på byen. Vi dro til et sted som heter Angst. Hvem kaller et utested for Angst??? Men det var ganske bra og vi koste oss så mye. Vi har en sånn greie med at jeg og Sara alltid mister hverandre på byen, det gjorde vi denne gangen og. Så jeg og Selin endte opp på et nach på Majorstuen. Jeg hater nach, hater å sove borte og drar alltid hjem, men i går var det faktisk skikkelig gøy. Mer om det senere, haha. 

    Så i dag våkna jeg og Selin på majorstua, gikk til Bogstadveien og spiste på Burger King. Så tok vi trikken til Oslo S, og så gikk det opp for meg at jeg hadde mista lommeboka mi. Selin fikk ringt til Burger King og fant ut at den lå der, så da var det bare å ta trikken tilbake igjen til Majorstua, hente den, og ta trikken tilbake til Oslo S. 















    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 10 kommentarer
  • Stoppa av popo

  • Publisert: 03.02.2018, 15:57
  • Kategori: Hverdag






  • I går kjørte jeg lillebroren min til vors i Hokksund, og skulle hente han igjen på byen. Så jeg bestemte meg for å hente Selin på jobb, og tok henne med meg litt rundt for å ta bilder i mellomtiden. Det var sykt kaldt, og det var en større jobb enn vi hadde sett for oss. Vi ble også stoppa av politiet, med blålys. Jeg bæda og trodde jeg hadde gjort noe galt. Men jeg måtte bare blåse, og alt var greit. Det var egentlig litt kult, for jeg har aldri blitt stoppa av politiet før, og nesten følt at det har vært helt unødvendig å ha lappen i det hele tatt. 

    I dag sov jeg helt til halv 3, så jeg har egentlig ganske dårlig tid. Jeg og Selin skal til Oslo for å besøke Sara. Men jeg må både dusje, sminke meg og sette på negler før vi drar. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 12 kommentarer
  • Tusen takk

  • Publisert: 02.02.2018, 18:09
  • Kategori: Hverdag
  • Tusen takk for fine kommentarer på forrige innlegg. Jeg blir faktisk helt rørt av tanken på at dere har tatt dere tid til å skrive så fine kommentarer til meg. Jeg setter utrolig stor pris på det, og tar de virkelig ikke forgitt på noen som helst måte. Jeg tror faktisk ikke dere forstår hvor mye det betyr for meg å få sånne fine kommentarer. Jeg vet ikke helt hvorfor det betyr så mye som det faktisk gjør, men jeg tror kanskje at jeg blir så glad for at det finnes så snille mennesker. Jeg har, og har nok alltid hatt, et forvrengt bilde på mennesker. Jeg sliter med å tro at mennesker er snille. At andre mennesker vil meg godt. Og at ikke alle mennesker bare vil ødelegge for alle andre. Jeg har forlengst mistet troen på menneskeheten, og det er så trist.

    Jeg tror alltid det verste om folk. Og jeg sliter med å se det gode i andre. Jeg tror at alle dømmer meg. Jeg tror at snille gutter prøver å lure meg. Jeg tror at mennesker som bryr seg om andre, bare gjør det for å vise seg frem, for å få oppmerksomhet. Og jeg tar feil. Jeg vet selv at jeg tar feil. Jeg vet at det finnes gode mennesker. At det finnes mennesker som oppriktig bryr seg om meg. At det finnes mennesker som gjør ting for å hjelpe meg. For å være snill. Og fordi de vil mitt beste. Men jeg sliter med å se de. Jeg sliter med å se dem bak alle som stengte meg ute. Bak alle som snakka dritt om meg bak ryggen min. Bak alle som ville ødelegge meg. Bak alle gutter som lurte meg. Bak alle "vennene" som var venn med meg fordi jeg alltid hadde med meg bestefar sitt bankkort.

    Så takk for at dere minner meg på at det finnes snille mennesker. At det finnes mennesker som tar seg tid til å skrive til meg, meg som dere ikke engang kjenner. At det finnes mennesker som forteller meg at jeg er flink. At jeg er verdt noe. Dere gir meg troen på menneskeheten tilbake. Dere er snille, og jeg skal bli flinkere til å huske på det. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 11 kommentarer
  • Kjærlighet er dritt

  • Publisert: 02.02.2018, 00:25
  • Kategori: Tanker og meninger
  • Hvert eneste hjerteslag gjør vondt. Hvert åndedrag føles som det siste. Tårene tar aldri slutt. Jeg kan ikke forstå at det kan finnes en eneste tåre igjen i hele kroppen min. Jeg vil ha deg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten deg. Jeg har vært hele livet mitt uten deg, likevel vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre hvis du forlater meg nå. Det føles som om hele livet mitt er basert på deg. Hvis vi har det bra, har jeg det bra. Når vi ikke snakker er det som om hele livet mitt faller sammen. Du ødelegger meg, vet du det? Du river hjertet mitt i alle mulig retninger, og jeg vet ikke hvor mye lenger du kan dra før det revner. En dag er alt perfekt, en annen dag er det som om vi aldri har kjent hverandre. Det er så vondt når alt jeg ønsker er å komme meg vekk fra deg og aldri ha noe mer med deg å gjøre. Men det eneste jeg ønsker meg mer enn å glemme deg, er deg. At du skal holde meg fast og aldri la meg slippe.

    Jeg føler meg som et offer. Et offer du fant for å heve deg selv. For å bevise for deg selv at du kan kaste meg rundt som om jeg ville gjort alt for deg. Og jeg ville det. Jeg ville gjort alt for deg. Du liker makten. Du liker å se meg kjempe. Du liker å se meg slite uten deg. Du liker å se meg ha det vondt på grunn av deg. Men hvorfor meg?

    Jeg føler så sterkt. Jeg savner deg så dypt. Og jeg er så glad i deg at det gjør vondt. La meg slippe å føle mer. La meg slippe å savne deg. La meg slippe å tenke på deg. Jeg tviler på at jeg noen gang vil ha noen andre. At det finnes noen andre for meg. Jeg er så fanga hos deg. Vi snakker ikke, likevel kveles jeg av tanken på deg. Er dette kjærlighet? For hvis dette er kjærlighet vil jeg ikke oppleve mer kjærlighet. For meg er kjærlighet bare vondt. Og det sies at de sterke aldri slipper taket, men er det sant? For jeg tror at noen ganger er de sterke de som slipper taket, de som klarer å gi slipp. De som gir slipp, selvom de elsker så høyt. 

    FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT HELENAPELLI
  • 38 kommentarer