Til kjæresten min

Jeg håper du sover godt i natt. Når du leser dette er du nok på vei til jobb. Jeg gleder meg til at du ringer å vekker meg klokka 10, slik du gjør hver dag. Jeg håper du får en fin dag i dag, gutten min. Fordi du fortjener det. Og fordi vi har vært sammen i to år i dag. Gleder meg til å ligge i armkroken din. Savner deg og ​elsker deg.

Du betyr så mye for meg. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal formulere meg for å sette ord på det. Du er alt. Jeg vet ikke om du noen gang vil forstå hvor høyt jeg elsker deg. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil forstå det selv engang. Kjærligheten min til deg er så stor at det finnes ikke ord. Klisjé, men sant. Kjærligheten vår er ubeskrivelig. Jeg trodde aldri at jeg skulle være så heldig. At jeg skulle ha så flaks. Men at vi to møttes er nesten for godt til å være sant. At du og jeg var på samme sted, til samme tid, det får meg til å tro på skjebnen. Jeg visste det ikke den dagen, men nå forstår jeg at det var den dagen som forandret livet mitt.

Jeg er så heldig. Du er så snill. Jeg fortjener deg ikke, men er evig takknemlig for at du er bare min. Hele min verden snurrer rundt deg. Jeg slipper alt jeg har i hendene for å få være med deg. For det beste jeg vet er å ligge i din armkrok. Og å kysse deg gir meg fremdeles sommerfugler i magen. Jeg hadde gjort hva som helst for deg. Hvordan kan jeg fortsatt være så forelska? Hvordan er det mulig å elske et menneske så høyt som jeg elsker deg? Du forstår det ikke. Du forstår ikke hvor høyt jeg elsker deg. Og jeg forstår ikke hvordan det er mulig å bli så avhengig av et annet menneske. Du får meg til å smile. Du får meg til å le. Du gjør meg glad, lykkelig, sint, usikker og redd på en gang. Glad og lykkelig fordi du er min. Men likevel sint og usikker fordi jeg er redd for å miste deg.

Jeg elsker deg så utrolig mye. Og jeg vet ikke lenger hvem jeg er uten deg. Du er mitt alt. Du er pusten min, og uten deg puster jeg ikke. Du er livet mitt, hjertet mitt, alt. Du er det beste som noen gang har hendt meg. Jeg elsker deg så mye at det gjør vondt. To år, gutten min.



Video: A letter to my younger self

Det er torsdag, og torsdag betyr ny video dag. Jeg har faktisk allerede en video klar, denne gangen ble det et brev til meg selv som fjortis. Jeg var ganske spesiell da jeg var fjortis, hadde ikke så mange venner, og nå forstår jeg hvorfor. Derfor tenkte jeg at det kunne være morsomt å skrive et brev til "fjortis Helena". Så jeg fant frem den mørkeste foundation jeg har(ikke spør hvorfor jeg har en så mørk foundation engang), fant frem en gammel lindeberg pique og gant capsen min, og ble overraskende lik meg selv som fjortis. Denne skal være morsom, men jeg planlegger også å lage et brev til 9 år gamle meg, og den kommer til å bli litt mer alvorlig. 

 

 



Pray for Turkey



Hjertet mitt blør. Hjertet mitt blør for Tyrkia. For Istanbul. For Tyrkerne. For turistene. For de drepte. For de skadde. Og for alle pårørende og berørte. Jeg reiser til Tyrkia på mandag, og jeg er helt ærlig, litt redd. Litt redd, men mest lei meg. Det gjør meg vondt å se hva som skjer i Tyrkia. Det gjør vondt å se turistene forsvinne. Og det gjør vondt å se hvordan uskyldige mennesker blir rammet gang på gang. I kveld gråter jeg for Tyrkia. Terroren er brutal. Terroren er vond. Terroren er grusom. Ataturk er et av de aller tryggeste stedene i Tyrkia, og likevel skjer det. Det er skremmende. Og det er trist. Jeg håper dette en dag tar slutt. Og jeg håper at Tyrkia og Kurdistan en dag kan gi hverandre fred. I kveld ber jeg for alle tyrkere. For kurdere. For Istanbul. For de drepte. For de skadde. For pårørende og berørte. For Tyrkia. For verden. Og for menneskeheten. Seni seviyorum, Türkiye ❤️

#prayforturkey #prayfortheworld



Trening og angst

Jeg har egentlig alltid slitt med sosial angst. De to siste årene har jeg lært meg å takle det bedre, og jeg sliter mindre og mindre med det. Likevel hender det at det henger litt igjen. Jeg hadde hatet meg selv om jeg leste dette innlegget for to år siden, men det beviser egentlig bare hvilken person jeg har blitt, og hvor mye jeg har forandret meg. Og hva har forandret meg? Trening. Det har i hvert fall hjulpet meg godt. Æsj, jeg blir kvalm av meg selv når jeg sier det. Fordi jeg veit så godt hvordan det er. Jeg veit så godt hvordan det fungerer. Og trening og sosial angst, det fungerer ikke sammen. Trodde jeg i hvert fall.

Jeg har alltid følt meg tjukk, og i januar i år, begynte jeg å trene og spise sunnere. Den første tiden spiste jeg veldig lite og løp veldig mye. Før jeg plutselig en dag innså at jeg ville begynne å trene litt styrke. "Jeg skal dra på bodypump aleine i dag", skreiv jeg til venninna mi. Jeg hadde bestemt meg, jeg skulle gjennomføre. Så jeg møtte opp, pissredd, til felles time på fresh. Jeg var ikke redd for å trene, jeg var redd for angsten. To ting var sikkert; det kom til å være andre der, og jeg kommer til å drite meg ut. Men jeg som aldri hadde tatt en knebøy i hele mitt liv, fullførte hele timen! Og jeg har aldri vært så stolt av meg selv før. Jeg dro på en gruppetime, sammen med andre mennesker, og gjorde noe jeg aldri hadde gjort før.

Jeg har alltid hatt et problem med å danse. Fordi jeg kan virkelig ikke danse. Jeg var den personen som ble hjemme fra fester, fordi jeg var redd for at alle andre skulle danse, og jeg bare sitte der som en tulling. Jeg husker fortsatt den dagen vi måtte danse foran hele klassen i 8.klasse. Og nå danser jeg zumba. På gruppetimer. Alene. Jeg kan fortsatt ikke danse, men jeg gjør det fordi det er trening. Og det får meg til å føle meg bra, til tross for at jeg ikke eier rytmesans.

Jeg har verken blitt flink til å danse eller blitt noe bodybuilder. Men jeg har gått ned 8 kilo og føler meg bra. Ikke fordi jeg føler meg tynn, for det kommer jeg aldri til å gjøre. Men fordi jeg gjennomfører. Jeg satte meg et mål om å trene fem dager i uka, og det har jeg klart nesten hver eneste uke. Om det så bare er en joggetur. Og det beste av alt; jeg bryr meg ikke lenger om andre mennesker. Jeg møtte frykten min, og det er det eneste som funker. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg hater trening. Det kommer aldri til å bli noe jeg gjør fordi jeg synes det er gøy. Men det gir meg noe. Og det er verdt å fullføre de siste repitisjonene, løpe den siste oppoverbakken og danse det lille ekstra for. 



Vlog: Sørlandet

Da er det mandag, og det betyr at det er klart for ny video. Denne gangen blir det en vlogg fra helgen. Jeg ble ikke fornøyd i det hele tatt, og hadde egentlig alt for få klipp til at den kunne bli bra, men jeg veit om en gutt som hadde blitt veldig lei seg om jeg ikke hadde lagt den ut, så derfor legger jeg den ut likevel. For Kristoffer, som drømmer om å bli youtubestjerne, haha. Han blir forresten veldig glad for tomler opp.





Dyreparken













Herreguuud, jeg hadde sååå lyst til å bare ta med meg alle lemurene hjem. Jeg elsker lemurer, og har gjort det helt siden jeg var i dyreparken da jeg var liten. Nå som jeg 15 år eldre, er jeg fortsatt like glad i lemurene. Og egentlig tigerne, løvene og apene også. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke er et menneske som liker dyr, men nå har jeg funnet ut at det er ikke det at jeg ikke liker dyr, men husdyr er for kjedelig for meg. 



Sørlandet











Hei fra Sørlandet. Akkurat nå befinner jeg meg på en campingplass i Lillesand. Her er jeg sammen med foreldrene mine og mine småsøsken; Kristoffer og Johanna. Vi skal til dyreparken i morgen, og bestemte oss for å overnatte, da vi fant en campinghytte med do og dusj i hytta. Noe annet hadde egentlig vært uaktuelt, for både jeg og mamma hater campingplasser hvor vi må gå hundre meter til doen, og betale for minutter med vann i dusjen. Men her har vi det veldig veldig fint. Vi fikk til og med vært en tur på stranda i dag før det ble overskya. Nå har vi akkurat kommet tilbake, etter å ha vært en tur i Kristiansand for å spise. En fin dag.



VG-lista og oslotur







I dag har jeg som dere kan se, vært på VG-lista. Lillebroren min og dama hans lurte på om jeg og kjæresten min hadde lyst til å bli med, så jeg tenkte at ja hvorfor ikke. Synes det var et ganske bra show i år egentlig, bare så synd at jeg hater mennesker. Åh jeg takler virkelig ikke andre mennesker. Folk som går frem og tilbake, folk som presser seg forbi meg for å komme lenger frem(tror dere vi står langt bak for moroskyld eller?) Folk som søler brus, ketchup og annet drit. Og folk som later som de har drukket 3 liter sprit før de kommer. Så la oss være enig om at på VG-lista er det altfor mye mennesker.

Verken jeg eller kjæresten min takler store folkemengder, vi begynner faktisk nesten å krangle hver gang vi er midt i en stor mengde med folk. Derfor bestemte vi oss etter en time, rett og slett for å gå å spise. Først dro vi på Jensens Bøfhus og spiste sjokolade fondant og is, og så gikk vi videre til Max Burger etterpå. Vi tok desserten først med andre ord. Litt av en kaloribombe-dag, men det er lov i blant. Tror uansett jeg forbrant alle kaloriene på toget på vei tilbake til Drammen. Kaos. 



Videoblogg: Hverdagssminka

I går brukte jeg hele dagen på å spille inn videoer. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å legge ut en video hver mandag og torsdag. Det var litt mer jobb enn jeg hadde tenkt det skulle være, og jeg er absolutt ingen proff, så det får bare blir som det blir. Her kommer i hvert fall den første, og det blir hverdagssminken min som er først ut. Håper dere liker den, til tross for at jeg er sykt amatør(både på sminke og videoer, haha). 

 



Ut på tokt









Herregud, lillebroren min tok hundre bilder av meg i dag, og han var såå flink, men han er jo ingen tryllekunstner, så jeg(eller bryna) ble dessverre ikke så fin på dem likevel, haha. I dag har jeg og mine venner Selin og Mariel (Fatma og Ayşe) vært på tokt. Vi har vært på Gulskogen og Liertoppen på jakt etter klær og sminke til å ha med til Tyrkia. Jeg fikk kjøpt en super fin kjole, to topper, foundation og litt sminke fra NYX, som dere får se mer av i morgen. Jeg ble i hvert fall veldig fornøyd, og føler endelig at jeg har nok topper. Nå føler jeg egentlig at jeg begynner å bli klar for å sove, så nå skal jeg legge meg i senga og se på two and a half før jeg sovner. Det skal bli deilig. God natt. 

 

 



IKEA med Vic







I dag startet jeg dagen med en kort joggetur, og avsluttet den på IKEA sammen med Vic. Det var koselig som alltid(å være med Vic altså, ikke joggeturen, den var vond). Vi fikk både spist og handla sykt mye. Eller, Vic handla sykt mye, jeg kjøpte noen isformer til 19 kroner, haha. Mellom joggeturen og IKEA har jeg også vært og tatt vippeextension i dag. Det er første gang jeg prøver det, så er spent på å se hvordan det holder seg. Jeg ble i hvert fall veldig fornøyd. Behagelig å sette på var det og. I hvert fall helt til jeg måtte tisse. Så takk til kjæresten min som sponsa vipper på meg, når jeg er fattig selv. 



Videoblogg: Tyrkia 2016

Om 2 uker er vi her igjen!!


 



Drømmer

Jeg er så glad i å skrive. Jeg er så glad i å blogge. Jeg ønsker virkelig å drive med det her, men er jeg egentlig skapt for det? Jeg begynner ofte å skrive noe, men fullfører aldri. Jeg har så lyst til å blogge. Jeg ser hvordan alle andre rundt meg lykkes, og jeg kunne ønske jeg var dem. Jeg drømmer om å leve av bloggen. Akkurat som andre har drømmer om å bli lege, lærer, designer, makeup artist, frisør, ingeniør, arkitekt og you name it, drømmer jeg om å bli blogger. Hvor flaut er ikke det å si? Jeg har alltid sagt at jeg har lyst til å blogge for meg selv, og at jeg verken bryr meg om topplister eller statistikk, men det er ikke sant. Jeg vil så jævlig på toppen av den lista.

Jeg blir klein av meg selv. Jeg misunner alle som lever av å skrive og ta bilder. Jeg vet at det er slitsomt, men fy faen så gøy. Men passer jeg egentlig til det her? Er jeg pen nok? Er jeg flink nok til å skrive? Er jeg inspirerende nok? Jeg tror ikke det. Jeg er ikke den type person andre er interessert i å lese om. Jeg klarer å irritere hele Norge engang i blant, men det er det. Jeg blir klein hver gang jeg åpner blogg.no, for det minner meg bare på alle mislykka forsøk med blogg. Og meg selv som 14åring. Æsj. Jeg blir kvalm av å tenke på hvem jeg har vært. Men hvor mye blogger blir jeg av å ikke engang ha en blogg?