Antrekk fra Tyrkia





Jeg har en del upubliserte innlegg fra Tyrkia, rett og slett fordi det skjedde så mye at jeg aldri rakk å poste dem. I tillegg gikk kameraet mitt i stykker, så jeg tenkte jeg skulle spare flest mulig bilder så jeg fikk publisert innlegg jevnt utover. Isteden ble det ingen innlegg, haha. Så derfor publiserer jeg dem nå istedenfor. Her er antrekket fra første dagen. 



Takk for nå, Tyrkia

Det er tirsdag 5.juli. Klokka er 05:00, jeg sitter på flyplassen i Bergen og venter på å gå ombord. Vi venter alltid helt til slutt med å gå på flyet, slik at vi skal slippe å stå i kø. Jeg er redd. Litt redd for å kjøre fly. Men mest redd for terror. Venner har advart meg mot å dra. Media skriver om terrorangrep, nordmenn som frykter Tyrkia, "terroreksperter" som advarer mot Alanya, reiseselskaper som har hatt fler avbestillinger enn bestilliger de siste dagene. Men her sitter jeg, på vei til Tyrkia. Flyet er fult. Ikke av tyrkere som skal ned å besøke familiene sine, men av nordmenn. Kjærestepar. Vennegjenger. Og barnefamilier. Jeg tenker at det er godt å se at det er fler enn oss som trosser frykten, og går ombord på flyet

11:20. Flyet lander på Gazipasa. Varmen slår i mot meg i det jeg går ut av flyet. Køen til passkontrollen er lang. Vi står nesten en halvtime i kø før vi kommer igjennom. Det er beroligende å se hvor mange andre som også har reist til Tyrkia. Vi kommer oss igjennom passkontrollen, får henta bagasjen og finner riktig transferbuss. Der blir vi sittende og vente en stund før vi kjører. Jeg er her. Nå er det ingen vei tilbake. Og det føles greit. Bussen kjører. Ut av Gazipasa, og inn i Mahmutlar. Palmer, strender, havet og moskéer på hvert hjørne. Jeg får følelsen av at jeg aldri dro herfra. Frykten forsvinner. Jeg føler meg hjemme, og hjemme føles trygt.

De neste dagene er det stille og rolig. Jeg nyter over 30 varmegrader, sol, strender og basseng utenfor leiligheten. Stranda er full av mennesker. Bargata i Alanya også. Jeg får ikke avisartiklene i Norge til å stemme overens med det jeg opplever her. Jeg er glad for at jeg dro. Jeg føler meg på ingen måte utrygg. Og det ser ikke ut til at noen av de andre turistene føler det annerledes. Norske familier koser seg på stranda. De spiser mat på samme restaurant som oss, tar noen drinker, og hygger seg til langt på natt. Alt føles som før.

Helt til nå. Det er fredag 15. juli. Klokka er rundt 21 i Tyrkia. Vi får en melding om skudd i fler byer i Tyrkia. Ankara og Istanbul som vanlig. Jeg tenker ikke noe mer over det, vi er tross alt langt unna både Ankara og Istanbul. Jeg danser med noen tilfeldige damer, går på do, setter opp håret og ser på telefonen min en time senere. 3 ubesvarte anrop og alt for mange uleste meldinger. "Hva skjer nå?", tenker jeg. Det som skjer er et forsøk på millitærkupp, og Erdogan har bedt om at vi skal ut i gatene og demonstrere. UD fraråder alle reiser til Tyrkia. Familien min ber oss om å gå inn, og gatene fylles av politi som sender alle hjem. Facebook og andre sosiale medier stenges. I dag er jeg redd. I dag føler jeg meg ikke trygg lenger. Heldigvis skal jeg hjem i morgen. Jeg ringer familien min hele tiden. Jeg oppdaterer nyhetene hvert 2.sekund. Jeg ligger våken nesten hele natta. Dette føles ikke virkelig. Utenfor demonstreres det. Og vi vet egentlig ingenting. Hvor lenge skal det holde på? Jeg er redd, men sovner tilslutt.

Klokka er 08:00, og jeg er allerede våken. Jeg er sulten, men vi er tomme for mat, og det er portforbud i Tyrkia. Jeg spiser en halv snickers og rester av en yoghurt. Jeg setter meg litt på verandaen, og nyter stillheten. Bassenget er tomt. Gatene er tomme. Jeg er ikke redd lenger. Mahmutlar føles fredelig igjen. Forsøket på et millitærkupp er slått ned. Det eneste som bekymrer meg nå, er at SAS har kansellert flyet ned til Alanya i dag, og jeg vet derfor ikke om mitt fly hjem går som planlagt. Jeg vil så gjerne hjem i dag. Ikke fordi jeg ikke føler meg trygg lenger, men fordi jeg savner familien og kjæresten min. Jeg ligger våken noen timer alene. Venter på at de andre skal våkne. Klokka er 11:16 og jeg får endelig en melding fra SAS om at flyet mitt går som planlagt. Jeg er overlykkelig, og bestemmer meg for å nyte siste dagen, selvom den ble litt annerledes enn jeg hadde trodd.

Klokka er 17:00. Jeg er klar for å reise hjem. Sier "hade" til venninne mine, og setter meg inn i transferbussen. Vi kjører ut av Mahmutlar, inn i Gazipasa, inn på flyplassen, jeg går igjennom sikkerhetskontrollen, piper som vanlig, leverer fra meg bagasjen, spiser en sucuk toast og drikker en ayran, går gjennom neste sikkerhetskontroll og inn på flyet som er litt forsinka. Flyet flyr en annen rute hjem, for å unngå Istanbul. Jeg sitter ved siden av et kjærestepar på flyet, men sitter heldigvis ved midtgangen. Likevel føles flyturen uendelig lang. Klokka 23:10 lander vi endelig på Gardemoen. Jeg forter meg ut av flyet, gjennom passkontrollen, bruker alt for mye penger i taxfree, henter bagasjen, og møter endelig kjæresten min som står og venter på meg. Jeg er trygt hjemme i Norge igjen.

"Alle" sier at de advarte meg mot dette. Men gjorde de egentlig det? Jeg ble advart mot terror, ikke mot forsøk på et millitærkupp. For det kunne vi ikke vite. Det var den siste tingen som bekymra meg da jeg dro. Jeg er glad for at jeg reiste. Heldigvis kan vi aldri vite hva som kommer til å skje, hvor det kommer til å skje, eller når det kommer til å skje. Jeg var redd den kvelden, fordi vi ikke visste. I ettertid ser vi at det gikk bra. I hvert fall for oss. Ikke vær redde for å reise til Tyrkia. Det er deilig å være hjemme igjen, men ikke fordi jeg ikke følte meg trygg. Takk for nå, Tyrkia. Jeg kommer tilbake, uansett



LAS VEGAS





I går møtte vi noen jenter som også er på ferie her i Mahmutlar. Vi var først på et utested her, før vi tok taxi til Alanya. Jentene vi møtte, møtte noen andre kjente, og vi endte tilslutt opp som en veldig stor gjeng. Det var en utrolig morsom kveld på Las Vegas i går, med andre ord. Jeg skulle egentlig ikke være med til Alanya engang, men siden vi hadde det så gøy, så ble jeg med likevel. Angrer ikke for å si det sånn. I dag blir det bare en rolig kveld med mat og EM-finale.

Må forresten bare beklage den dårlig blogginga og den dårlig kvaliteten på disse bildene. Jeg måtte hente to av bildene fra facebooksiden til Las Vegas, fordi kameraet mitt har blitt ødelagt. Jeg veit ikke hva som skjedde, men det skrudde seg plutselig ikke på. Det hender at jeg får tatt noen bilder innimellom, men så slutter det å virke igjen. 



Pizza, pina colada og vannpipe











I går bestemte vi oss for å bare dra ut å spise. Så vi dro på Moray 2 og spiste pizza, drakk pina colada og røyka vannpipe. Egentlig hadde vi bare tenkt at det skulle bli en liten tur, men vi ble sittende i 6 timer. Så lenge at da vi dro derfra, så dro vi innom durumcu og spiste adana durum på vei hjem. Åh jeg tror durumcu må være mitt favorittsted. Og da vi var hjemme klokka 3 i natt, tok vi et nattbad i bassenget. Det var en magisk opplevelse, helt til vaktmesteren kom. 



Tyrkia - dag 3









Heihei. Vi har allerede vært her nede i to dager, men det føles som vi kom for en time siden. Tiden går så fort. Jeg elsker Tyrkia, og å komme hit var som å komme til mitt andre hjem. Vi koser oss ihjel med 36 varmegrader, sol, strender, mat og gode drinker. De andre sover enda, men jeg har nettopp spist frokost og tenkte å legge meg litt ute ved bassenget. Bassenget her er magisk forresten, vannet er såå deilig. Ikke for varmt og ikke for kaldt. 



MERHABA TÜRKIYE

ENDELIG ER VI HER!




 



Oslo - Bergen







Hei fra Bergen. Vi har nettopp landet her, etter at det ble litt forsinkelser med flyet fra Oslo. Men det gjør egentlig ingenting, for vi skal tross alt vente her til klokka 6 i morgen tidlig, før turen går videre til Alanya. Jeg prøver å holde meg våken, sånn at jeg kan sove på flyet, men det kommer til å bli vanskelig. Gleder meg bare til vi får levert fra oss bagasjen. Da vi var på Gardemoen fikk vi hjelp til å sjekke inn bagasjen, men de sendte den bare til Bergen, og ikke videre til Tyrkia. I tillegg fikk jeg feil billett. Da jeg skulle gå gjennom passkontrollen stod det at jeg var på feil flyplass, for jeg hadde fått billetten fra Bergen til Tyrkia, og ikke billetten fra Oslo til Bergen. Stuk. Men flyturen gikk fint, og veldig fort.