Å “ikke ha et liv”

  •   

Til alle dere som aldri blir invitert på fester. Dere som aldri blir invitert på jentekvelder eller guttekvelder. Dere som alltid er hjemme på nyttårsaften. Dere som ikke har noen å være med på 17.mai eller noen å invitere i bursdag. Dere som ikke har noen å være på russebuss med. Eller dere som ikke har noen å dra på kafé med. Kjære alle dere som føler dere helt alene om å “ikke ha et liv”, jeg hadde heller ikke “et liv”. 

Jeg vet hvordan det er å aldri bli invitert. Hvordan man skammer seg over å være hjemme hver eneste helg. Hvor flaut det kan være å tilbringe nyttårsaften og 17.mai med familien. Og hvordan hele livet handler om å fremstille det som om du har “et liv”. Jeg har brukt så mye tid på å overbevise andre om at jeg har “et liv” og at jeg har venner. Når sannheten er at jeg stort sett lå hjemme i senga hver eneste dag og så på serie. Jeg hadde ingen russebuss. Jeg hadde ikke  venner på skolen. På nyttårsaften måtte jeg late som at jeg var syk fordi jeg ikke hadde noen venner å feire sammen med. Og min største frykt var at alle andre rundt meg skulle se at jeg ikke hadde noe å gjøre, eller venner å være sammen med. Til slutt ble det viktigere å fremstille livet mitt som noe det ikke var, enn å faktisk leve mitt eget. 

Jeg vet at det finnes mange som meg der ute. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som synes livet mitt var flaut. Eller den eneste som kjente på presset om å ha en hverdag lik alle andres. Og jeg kunne ønske at jeg visste det da jeg var 15 år. Jeg kunne ønske jeg forstod at jeg ikke er alene om å føle det sånn. Og at jeg hadde visst at det blir bedre. For det blir bedre. Hvem bryr seg om hvem du var på skolen om 10 år? Hvem husker hvem du var på skolen om 10 år? Det er så enkelt å tenke at årene du går på skolen er de viktigste årene i livet ditt. Men tro meg, livet ditt har fortsatt ikke begynt. Ikke bry dere om jentegjengen på russebussen. Hvor mange har 20 bestevenner resten av livet? En dag drømte jeg om å ha 20 venner, og da folk fortalte meg at det er bedre med 3 ekte venner enn 20 falske, så ville jeg ikke tro på det. For jeg trodde det eneste som kunne gjøre livet mitt bedre var å “ha et liv” og 20 falske venner.

Men i dag vet jeg at alle vennene mine er ekte. Jeg har et liv sammen med dem. Og jeg bryr meg ikke om hva alle andre tenker. Vi lager våre egne jentekvelder. Vi drar på roadtriper sammen. Shopping sammen. Kafé sammen. Men mesteparten av tiden kjeder vi oss sammen. Uten å “ha et liv”. For det er dette som er livet. Og jeg angrer på at jeg har brukt så mye tid på å ønske meg et annet. I dag er jeg stolt over familien min. Jeg elsker å tilbringe tid sammen med dem, istedenfor å skamme meg over at jeg ikke har noe annet å gjøre. Nyt livet ditt sånn det er akkurat , for om et sekund er det noe annet. 

Siste innlegg