Kjærlighet er dritt

Hvert eneste hjerteslag gjør vondt. Hvert åndedrag føles som det siste. Tårene tar aldri slutt. Jeg kan ikke forstå at det kan finnes en eneste tåre igjen i hele kroppen min. Jeg vil ha deg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten deg. Jeg har vært hele livet mitt uten deg, likevel vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre hvis du forlater meg nå. Det føles som om hele livet mitt er basert på deg. Hvis vi har det bra, har jeg det bra. Når vi ikke snakker er det som om hele livet mitt faller sammen. Du ødelegger meg, vet du det? Du river hjertet mitt i alle mulig retninger, og jeg vet ikke hvor mye lenger du kan dra før det revner. En dag er alt perfekt, en annen dag er det som om vi aldri har kjent hverandre. Det er så vondt når alt jeg ønsker er å komme meg vekk fra deg og aldri ha noe mer med deg å gjøre. Men det eneste jeg ønsker meg mer enn å glemme deg, er deg. At du skal holde meg fast og aldri la meg slippe.

Jeg føler meg som et offer. Et offer du fant for å heve deg selv. For å bevise for deg selv at du kan kaste meg rundt som om jeg ville gjort alt for deg. Og jeg ville det. Jeg ville gjort alt for deg. Du liker makten. Du liker å se meg kjempe. Du liker å se meg slite uten deg. Du liker å se meg ha det vondt på grunn av deg. Men hvorfor meg?

Jeg føler så sterkt. Jeg savner deg så dypt. Og jeg er så glad i deg at det gjør vondt. La meg slippe å føle mer. La meg slippe å savne deg. La meg slippe å tenke på deg. Jeg tviler på at jeg noen gang vil ha noen andre. At det finnes noen andre for meg. Jeg er så fanga hos deg. Vi snakker ikke, likevel kveles jeg av tanken på deg. Er dette kjærlighet? For hvis dette er kjærlighet vil jeg ikke oppleve mer kjærlighet. For meg er kjærlighet bare vondt. Og det sies at de sterke aldri slipper taket, men er det sant? For jeg tror at noen ganger er de sterke de som slipper taket, de som klarer å gi slipp. De som gir slipp, selvom de elsker så høyt. 

38 kommentarer

Siste innlegg