Tusen takk

Tusen takk for fine kommentarer på forrige innlegg. Jeg blir faktisk helt rørt av tanken på at dere har tatt dere tid til å skrive så fine kommentarer til meg. Jeg setter utrolig stor pris på det, og tar de virkelig ikke forgitt på noen som helst måte. Jeg tror faktisk ikke dere forstår hvor mye det betyr for meg å få sånne fine kommentarer. Jeg vet ikke helt hvorfor det betyr så mye som det faktisk gjør, men jeg tror kanskje at jeg blir så glad for at det finnes så snille mennesker. Jeg har, og har nok alltid hatt, et forvrengt bilde på mennesker. Jeg sliter med å tro at mennesker er snille. At andre mennesker vil meg godt. Og at ikke alle mennesker bare vil ødelegge for alle andre. Jeg har forlengst mistet troen på menneskeheten, og det er så trist.

Jeg tror alltid det verste om folk. Og jeg sliter med å se det gode i andre. Jeg tror at alle dømmer meg. Jeg tror at snille gutter prøver å lure meg. Jeg tror at mennesker som bryr seg om andre, bare gjør det for å vise seg frem, for å få oppmerksomhet. Og jeg tar feil. Jeg vet selv at jeg tar feil. Jeg vet at det finnes gode mennesker. At det finnes mennesker som oppriktig bryr seg om meg. At det finnes mennesker som gjør ting for å hjelpe meg. For å være snill. Og fordi de vil mitt beste. Men jeg sliter med å se de. Jeg sliter med å se dem bak alle som stengte meg ute. Bak alle som snakka dritt om meg bak ryggen min. Bak alle som ville ødelegge meg. Bak alle gutter som lurte meg. Bak alle “vennene” som var venn med meg fordi jeg alltid hadde med meg bestefar sitt bankkort.

Så takk for at dere minner meg på at det finnes snille mennesker. At det finnes mennesker som tar seg tid til å skrive til meg, meg som dere ikke engang kjenner. At det finnes mennesker som forteller meg at jeg er flink. At jeg er verdt noe. Dere gir meg troen på menneskeheten tilbake. Dere er snille, og jeg skal bli flinkere til å huske på det. 

11 kommentarer

Siste innlegg