Alanya Teras

I går prøvde jeg noe nytt da jeg var sliten. Jeg var sliten av mennesker, lyder, tyrkisk, livet og alt. Siyar merker veldig godt når jeg er sliten(ALLE merker veldig godt når jeg er sliten), så han spurte om vi skulle kjøre litt scooter. Jeg har nemlig funnet ut at det roer meg ned når jeg har angst, så han tenkte at kanskje det hjelper når jeg er sliten også. Jeg hadde liten tro på det, for jeg tenker at når jeg er sliten så må jeg enten kose, gråte eller sove. Eller alt på engang. Men det gjør meg i grunn bare enda mer sliten, med mindre jeg sover til dagen etter. Men jeg ble med, og vi kjørte til Teras og tok masse bilder, og plutselig ble jeg både i godt humør og fikk mer energi. Så da kanskje jeg ikke trenger å gråte og sove neste gang jeg blir sliten. Det er jo ikke rart at livet suger når jeg tror at jeg må gråte hver gang jeg er sliten!

Og hvordan blir man ikke i bedre humør av det her? 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg